Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Flere millioner i Grasrotandelen - og du er blitt enda viktigere

Annonse fra Norsk Tipping

Fra nyttår økte Grasrotandelen fra fem til sju prosent. Det høres kanskje ikke så mye ut, men det vil bety økte inntekter til grasrotmottakerne i Akershus.

Når du spiller hos Norsk Tipping kan du selv velge en mottaker som ligger ditt hjerte nær, og som får sju prosent av beløpet du spiller for. Det er dette som heter Grasrotandelen.. I Akershus er om lag 2600 lag og foreninger registrert som grasrotmottakere, innen alt fra korps og idrett til dyrevern og humanitær innsats. Til sammen fikk disse mer enn 41,7 millioner kroner fra Norsk Tippings kunder i 2017.

Dyrebeskyttelsen er blant de største grasrotandel-mottakerne. (Foto: Scanpix)

- Når Grasrotandelen nå er økt til sju prosent blir hver enkelt grasrotgiver enda mer verdt for foreningene, sier Anne Helseth, ansvarlig for Grasrotandelen i Norsk Tipping.

Det finnes om lag 30.000 registrerte grasrotmottakere over hele landet, og bredden er svært stor.

- Det er en vanlig misforståelse at Grasrotandelen kun omfatter idrettslag, men det stemmer ikke. Det finnes grasrotmottakere som driver med alt fra ungdomsarbeid til sjakk og amatørteater. Fortsatt har rundt halvparten av Norsk Tippings kunder ikke valgt seg en grasrotmottaker, sier Anne Helseth.

Er du ikke grasrotgiver? Bli grasrotgiver her.

Akershus har flere store grasrotmottakere, med Lillestrøm Sportsklubb og Barnekreftforeningen som de aller største. Her er listen over topp ti mottakere av Grasrotandelen i Akershus i 2017:


1. Lillestrøm Sportsklubb Skedsmo Kr 1 363 858

2. Barnekreftforeningen Oslo og Akershus Nes Kr 1 306 362

3. Stabæk Fotball Bærum Kr 918 581

4. Lørenskog Idrettsforening Lørenskog Kr 732 221

5. Dyrebeskyttelsen Oslo og omegn Bærum Kr 553 962

6. Gjelleråsen Idrettsforening Nittedal Kr 388 529

7. Kolbotn Idrettslag Oppegård Kr 379 697

8. Drøbak Frogn Idrettslag Frogn Kr 364 060 

9. Øvrevoll Hosle IL Bærum Kr 339 068

10. Frisk Asker Hockey IF Asker Kr 326 706

Dette er Grasrotandelen

Grasrotandelen ble lansert 1. mars 2009, og er en ordning som gjør det mulig for spillere hos Norsk Tipping å gi 7 prosent av spillinnsatsen sin direkte til et lag eller en forening.

I 2017 ble 455 millioner kroner fordelt på denne måten, direkte til klubber og foreninger, mens utbetalingen vil øke betraktelig i 2018

Du må være kunde hos Norsk Tipping for å bli grasrotgiver. Du kan tilknytte deg en grasrotmottaker hos en av Norsk Tippings kommisjonærer, på Norsk Tippings nettside eller via spilleappen deres.

Du kan søke på grasrotmottakere her. Søk opp ønsket grasrotmottaker og velg "tilknytt". Du kan når som helst bytte grasrotmottaker.

Ved spill på Multix, Instaspill og Oddsen er Grasrotandelen 14 prosent av spillinnsatsen etter fratrekk for gevinster.

Grasrotandelen gjelder for alle spillene til Norsk Tipping, bortsett fra fysiske Flax-lodd og Belago.

Redaksjonen i Varingen har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet