Vinterfestivalen er like rundt hjørnet, og festivalsjef Berit Cardas håper og tror at nittedalspublikummet kjenner sin besøkelsestid.

– Ikke tenk at du kan ta det igjen! De konsertene vi inviterer til her er unike og skjer ikke igjen. Dette er ingen turné, påpeker hun.

Bredt og eksklusivt

– Januar har litt sånn blåmandag-følelse. Vi trenger å løftes, fastslår Berit Cardas. Hun understreker at programmet i «Vinterfestivalen 30 km klassisk» er velegnet til nettopp dét, og er lagt opp for å nå dem som ikke vanligvis går på klassiske konserter også. Det øves og terpes rundt omkring i ulike kriker og kroker på Østlandet nå. Det er en gjeng musikere som har det til felles at de opptrer under Vinterfestivalen i Flammen.

Sopran Ann-Helen Moen og mezzosopran Tone Kummervold fra Den Norske Opera, harpespiller Sidsel Walstad fra KORK og Opus 13 som akkurat har vunnet Equinors prestisjefylte klassiske musikkstipend er for øvrig blant de mange flotte artistene som bidrar under årets festival.

I tillegg til de mer enn 20 profesjonelle toppmusikerne som står på plakaten, byr festivalen på unge, lokale talenter, koret Caldera, yogainstruktruktør Annette Meiltoft og frimerkekunstner Sverre Morken.

Høye ambisjoner, lave skuldre

I front for Vinterfestivalen står, som i fjor, tvillingene Berit Cardas og Bjørg Lewis, begge bosatt i Nittedal. Søstrene har mange felles musikkprosjekter. Det mest kjente er Vertavokvartetten, som i mer enn tre tiår har turnert over hele verden.

Berit Cardas har investert mye tid og krefter i Vinterfestivalen, både gjennom nitid planlegging og gjennomføringen, der hun er allestedsnærværende med fiolin og også binder sammen konsertprogrammene verbalt.

– Hva er motivasjonen din?

– Det at det var så vellykket i fjor ga en boost, det var veldig artig at vi fikk det til og at det var så fantastisk god stemning.

Berit og Bjørg har arrangert konserter og festivaler nær sagt i hele livet, og slik har de også skaffet seg et uvurderlig kontaktnett av dyktige musikere.

– Hvordan får dere så store navn til Nittedal?

– Vi kan få hvem som helst hit, for musikere trives i Flammen og det å samles til festival er noe vi virkelig elsker. Det er noe med det å bli satt sammen i grupper og lag som man vanligvis ikke er. Og selv om man forbereder seg godt og jobber hardt for et bra resultat, så er det lavere skuldre enn om man skal ha en konsert i Carnegie Hall, for eksempel, sier Berit.

Hun vet hva hun snakker om, for hun har hatt en del konserter på slike profilerte konsertarenaer. Hun mener at det også er festivalkonseptet som gjør at musikerne føler seg ekstra trygge og modige.

– Vi tør å ta større sjanser og kan virkelig kjenne på kontakten med publikum. Festival er det morsomste som finnes og det gir de aller beste musikkopplevelsene.

Fra mentor til medspiller

Startskuddet går fredag kveld i Storsalen, der strykekvartetten Opus 13 er blant bidragsyterne. Hver og én av dem er glimrende musikere, og sammen er de krutt! Kvartetten fikk en sterk 2. plass i den store internasjonale strykekvartett-festivalen i Canada i fjor høst.

Berit og Bjørg synes det er fantastisk stas å ha med disse fire unge musikerne som de selv har vært instruktører og mentorer for. Fredag kveld deler de scene i Brahms sekstett.

– Når vi spiller sammen så utviskes alt som heter mentor og elev-roller. Da er vi sammen i musikken, på likefot, understreker Berit.

Søstrene omtaler for øvrig Brahms-sekstetten som «maksimalt vakkert», og garanterer at publikum vil kose seg hele tiden. De legger også til at festivaler avler sterke samarbeidskonstellasjoner og livslange vennskap.

– Man blir kjent i løpet av sekunder når man spiller sammen. Det setter i gang ting, skaper ringvirkninger, sier Berit og eksemplifiserer med at Caldera fant tonen med kontrabassistene i Oslo Fat String Quartet under fjorårets Vinterfestival, og inviterte dem med til nytt samspill under sin julekonsert i Grorud kirke.

Nye veier inn

– Det finnes en vei inn til alle, også når det gjelder klassisk musikk, påpeker cellist Bjørg Lewis. Det er så definitivt snakk om nye veier inn, når det kommer til «Bach in Business». Dette er yoga til levende musikk, med Anette Meiltoft som instruktør og harpespiller Sidsel Walstad og en håndfull cellister som smører øregangene.

– Det å ligge på en matte midt blant musikere er den optimale måten å lytte på. Du tar inn musikken på en annen måte. Og de som ikke vil ligge på matte, får orkesterplass tett på musikken, sier Bjørg, som selv er blant cellistene som skal gi yogaen tonefølge.

I tillegg til arrangementene i salene, byr festivalen på to gratisarrangementer i biblioteket, små påfyllsstunder med Holterkollen som bakteppe, frimerkekunst og sveleduft.

– Hva ser dere mest fram til?

– Å møte publikum og få spille all den fine musikken som er plukket ut. Det er der og da kontakten og magien oppstår. Det er vel det som kalles silkeføre.