Bidrar til en god jul for beboere på Døli

JOBBER JULAFTEN: For hjelpepleier Signe Bolstad er det en naturlig del av yrket å måtte jobbe en og annen julaften.

JOBBER JULAFTEN: For hjelpepleier Signe Bolstad er det en naturlig del av yrket å måtte jobbe en og annen julaften.

DEL


Ukas Nittedøl: Signe Bolstad

Bor: Hagan

Aktuell med: Er på jobb julaften og skal bidra til at beboerne på Døli får en hjemmekoselig og fin julefeiring.

Mens mange ser fram til kjærkomne fridager i jula, forbereder Signe Bolstad seg på å tilbringe julaften på jobben. Hun gjør det med glede og stor respekt for alle beboerne, og det er en helt naturlig del av yrket hun har valgt.


– Hvor lenge har du jobbet innen helse og omsorg?

– Jeg utdannet meg til hjelpepleier i 1974 og var vært i yrket siden den gangen. Til Nittedal kom jeg i 1985, i forbindelse med nyåpningen av Skytta bo- og servicesenter. Her på Døli har jeg jobbet siden 2010.


– Da er det kanskje ikke første gangen du "feirer" jul på jobb?

– Nei da, det har blitt mange julaftener på jobb. Det er noe en må regne i dette yrket. Til jul har vi alltid ekstra bemanning, og da prøver vi å ha flest mulig av de fast ansatte, det har noe med å skape ekstra trygghet og dessuten å ha nok tid på en sånn kveld. Nå til jul går vi i en hjelpeturnus utenom den ordinære turnusen. Det er rett og slett for å få til en jevn og rettferdig fordeling av vaktene. Ellers kunne man risikert at noen måtte jobbe hver jul og andre kanskje aldri. Avdelingslederen vår passer nøye på der.


– Hvilke tanker gjorde du deg første gangen?

– Jeg var i grunnen så innstilt på det. Klart det kan være spesielt å møte kolleger i døra som går av vakt og skal hjem for å feire jul, men det handler om å gjøre det beste ut av ting.


– Er det et offer eller en glede å jobbe på selveste julekvelden?

– Det er verken et kall eller et offer, men noe man med jevne mellomrom må regne med.


– Hvordan takler familien din at du er borte?

– De er vant med at det er sånn og takler det fint. Jeg jobber stort sett hver fjerde jul, så det er jo ikke så ofte.


– Hva er det mest givende ved å jobbe denne kvelden?

– Å se at folk koser seg med maten og er tilfredse. Gamle folk får et annet perspektiv på jula. Mange vil gjerne høre juleevangeliet og setter pris på å få spise godt, og så minnes de gjerne barndommens jul. Det er hyggelig å kunne bidra til en god atmosfære og gi omsorg og kjærlighet. Og så er det fint å ha god tid, slik at man kan gi det lille ekstra og litt individuell oppmerksomhet.


– Har du noen spesielle minner fra tidligere år?

– Jeg har i grunnen bare gode minner. Selvsagt kan det gjøre inntrykk når noen forteller om barndommen sin, og man ser plutselig en annen person bak den syke. Det er mange følsomme ting. Da er det fint å ha tid til å høre på.


– Hvordan tror du beboerne på Døli opplever å feire jul på institusjon?

– Jeg tror det opplever det fint. Mange av dem har demens, og da blir nærhet og trygghet det viktigste.

– Hva er opplegget for julekvelden på Døli, har dere faste tradisjoner?

– Vi har julegudstjeneste på formiddagen, med musikalske innslag. I år er det Laila Riksåsen Dahl som kommer. Det pleier å være mange som deltar, og jeg snakket nettopp med en beboer som gleder seg veldig. De fleste pynter seg allerede fra morgenen av. Tidlig på dagen får også mange besøk av familie, og da setter vi fram kaffe og småkaker. Så blir det gjerne litt tv-titting, Sølvguttene og sånt. Julemiddagen serveres klokka fire, og rundt halv seks er det ettermiddagskaffe.


– Når begynner den private julefeiringen for deg?

– Den har vi allerede hatt. De årene jeg har jobbet, har vi pleid å feire i forkant. Som regel helga før. Vi kaller det "mini-jul", og da er feirer vi på ordentlig med ribbe og pølse, pinnekjøtt, nisse og gaver. Jeg har tre voksne barn og sju barnebarn, og alle bor her i Nittedal.


– Hva betyr høytiden for deg?

– Det betyr mye å kunne være sammen med familien. Vi har som tradisjon å gå i kirken, og så er vi en familie som liker å være sammen og at alle skal ha det bra.


Artikkeltags