Har kjøpt seg ski på loppemarked

KLAR FOR SKIDAG: Amar Ahmed Mohamed gleder seg til flerkulturell skidag på Sørli.

KLAR FOR SKIDAG: Amar Ahmed Mohamed gleder seg til flerkulturell skidag på Sørli. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Ukas Nittedøl: Amar Ahmed Mohamed

Bor: Mo

Aktuell med: Deltar på Røde Kors Flerkulturs skidag på Sørli, som lørdag arrangeres for åttende gang.

Amar har vært nittedøl siden juni i fjor, og i skisporet er han allerede godt integrert. Lørdag formiddag spenner han på seg egne ski og gir seg nasjonalsporten i vold sammen med andre nylig innvandrede nordmenn.


– Når prøvde du ski for første gang?

– Tidlig vinteren 2016. Jeg kom til Norge som flyktning i oktober 2015, og jeg bodde en tid på asylmottak i Bodø. En fra mottaket lærte oss å gå på ski.


– Hvordan var ditt første møte med skisporten?

– Det var bra! Jeg falt mye, men kom meg opp og prøvde om igjen og om igjen. Da jeg kom hjem, var jeg fryktelig støl. Jeg har blitt flinkere, men jeg faller fortsatt en del.


– Du kommer fra Syria med et helt annet klima enn her, hvordan takler du den norske vinteren?


I Norge er det som i et kjøleskap, men jeg synes ikke lenger at det er så kaldt. Jeg begynner å bli vant med vinteren, og jeg har lært at «det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær». Eller «ut på tur, aldri sur»!


– Hadde du opplevd vinter med snø og kulde før du kom til Norge?

– Vi har litt snø i Syria også, i fjellene, men ikke så mye. Det er heller ikke på langt nær så kaldt som her.


– Du kjøpte ski på Søndrekorpsets loppemarked i fjor høst, var det på impuls eller var du spesielt på utkikk etter brukte ski?

– Jeg liker å gå på ski, derfor kjøpte jeg dem. De var billige, og jeg fikk full pakke med støvler og staver.


– Hvor ofte går du på ski?

– Kanskje en gang i uka eller to, når jeg har anledning.


– Hva synes du er vanskeligst å få til?

– Det er vanskelig å gå utenom skisporet. Hvis det er spor, går det bra. Bakker kan være en utfordring, hvis de er veldig bratte. Nedover er også litt vanskelig, særlig hvis jeg må svinge.


– Hvilke tanker gjør du deg så langt om ditt nye hjemland?

– Det er bra at det er lover og regler, det liker jeg. Vi må gå med systemet. Dessuten er jeg glad for at det er et fritt land. Vi kan snakke fritt, også kurdisk. Men på bussen må du ikke si så mye. På tur, derimot, hilser folk, og man snakker med hverandre.


– Hva annet enn å gå på ski gjør du for å integrere deg og «bli» norsk?

– Jeg har deltatt på turer med Turkameratene, og jeg har også vært flere ganger på Solli Aktivitetshus. Ellers spiser jeg gjerne norsk mat, men pølser liker jeg ikke! Vafler går bra. Når jeg er sammen med kurdiske venner, synger jeg kurdiske folkeviser, men jeg har også lært noen norske sanger, blant annet «Min første kjærlighet».


– Hvordan er framtidsutsiktene dine nå som situasjonen i Syria er i ferd med å endre seg?

– Jeg vet ikke. Foreløpig er alt usikkert. Hvis jeg får jobb her, håper jeg å kunne reise hjem til Syria på besøk. Da jeg flyktet, var jeg akkurat ferdig med videregående og hadde fått studieplass ved universitetet i Aleppo. Planen en utdannelse innen økonomi og bankvesen. Nå vet jeg ikke. Det er mulig at jeg heller vil utdanne meg til frisør. Da må jeg på videregående igjen og ta fagbrevet, men først må jeg lære mer norsk.

– Hva synes du om skidagen på Sørli?

– Jeg gleder meg til den. Da skal vi gå på ski med barn og foreldre, og vi skal hjelpe hverandre. Det er fint at flyktninger og nordmenn kan gjøre dette sammen.

Artikkeltags