Jula vil meg noe

DEL

– Men sitter du her og synger julesanger, sier sjefen, kikker inn kontordøra. Litt beskjemmet skrur jeg av Jul i Svingen, og mumler ja og he, he, men sekundet etter er jeg igang med julenynningen igjen, helt uten Spotify. «Snart er julen her på ny. La la la la la....», synger jeg, høyt for meg selv i bilen. «Skjønt fra sjel til sjel det lød» over en parkeringsplass. «Nå er den hellige timen» på vei inn i matbutikken.

Og jeg som har sluttet med det. Denne jula. Orket ikke mer stress og mas og forventinger. Eller pepperkakebaking. Eller kjøpesenter. Selv om de lokker med ro og fred og julemagi (at de tør!). Og i år er det verken adventslys eller stjerner heller. Ikke noe problem. Og så kommer den smygende likevel. Jula.

På pussig vis har jeg alltid vakt når det er julerushtid og Deilig er jorden og allsang hver eneste dag. Nesten. Og for hver av dem blir jeg litt mer salig. Litt mer oppstemt. Som om jeg fylles med nytt håp om det jeg alltid drømmer om. Kall meg sentimental. Men jeg drømmer om en bedre verden. Om fred på jord. Om fellesskap og samhold. Om mennesker som respekterer og elsker hverandre i all sin unike forskjellighet - og likhet. Om at vi tar vare på denne vidunderlig vakre planeten. Sammen.

Det er en trettenåring som setter ord på det. Nei, hun ønsker seg egentlig ingenting. Og det beste juleminnet? Da de var samlet, hele familien, på begge sider. Det vi egentlig shopper og stresser vettet av oss for. Det vi, fordi vi stresser og shopper, ikke har tid til. Være sammen.

Men jeg hører flere og flere si at de har senket skuldrene i jula. At de ikke orker kjøpesenter. Noe er i endring. Det er det jeg hører i julesangene. Ta vare på jorda hvisker Deilig er jorden og stråler om fred. «......her står vi i et vennskapsbånd, varme går fra hånd til hånd. Lalalalaalala», synger barnestemmer i Jul i Svingen. Jula vil meg noe. God jul kjære du.

Artikkeltags