Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Alle sektorer merker at sparekniven er på full fart gjennom Nittedal etter siste års investeringer.
Naturligvis ønsker ikke Ap at innbyggerne merker dette i oppkjøring til valgkamp. 52 millioner fra disposisjonsfond er dermed bevilget inn i årets budsjett.
Dytter virkeligheten foran oss
Enkel hoderegning tilsier at med denne måten å dytte virkeligheten foran oss på: om knapt to år klarer ikke kommunen budsjettbalanse.
Å havne på «Robek-lista» betyr at kommunen ikke lenger får styre sin egen økonomi, det betyr kutt i alt som ikke er lovpålagte oppgaver og det betyr at kommunen settes under administrasjon. Dit vil vi ikke.
Nittedal fortsetter å salte på paddeflat vei med lav fartsgrense
Å sikre bred forankring når omstillingsprosessen iverksettes er derfor viktig. Høyre, Frp, V og KrF har bedt om at formannskapet er gruppen som skal sikre framdrift, bredde og helhet gjennom prosessen. Det betyr politisk involvering der alle partier – og dermed også bredden av innbyggere – er representert.
Koordinering av omstillingsarbeidet
Dette er etter vår oppfatning avgjørende for god prosess. Her vil Ap, Sp, MDG og SV heller lage en liten gruppe, som skal koordinere omstillingsarbeidet.
Dette er prøvd før uten resultater. I kommunestyret 30.01.2023 kunne ikke forslagsstillere si hva gruppen skulle gjør utenom å prate med hverandre (hva med åpenheten til offentligheten?) med kun tre politikere som skal foreslå tiltak som så skal politisk behandles.
De overlater til kommunedirektøren og fremme en sak i løpet av vår 2023 med endelig mandat, organisering etc., og det betyr enda noen måneder uten at man starter arbeidet.
Mye tid og penger
Vi frykter mye tid (og penger) brukt på lite, og at mulige tiltak stoppes på grunn av politisk dragkamp. Resultatet av dette blir det samme som før: ingen reell endring og en økonomisk situasjon for 2024 som tapper disposisjonsfond enda mer.
Hanne (Ap) tar utfordringen: – Sammen om et framtidsrettet næringsliv
Ap har lagt seg på en linje de siste årene som i privatøkonomien handler om «å leve på kreditt». Å ta opp nye lån for å betjene gamle fungerer en stund. Til slutt må forbruket justeres for å øke handlingsrommet og mulighetene framover.
Det er her vi må ha bred politisk forankring for å komme i mål – ikke kun noen få som holder på i lukkede rom.
Vi er alvorlig bekymret for konsekvensene for kommuneøkonomien framover, og enda mer bekymret for at Ap ikke ser ut til å forstå alvoret.
