Lederprofilen: Opptatt av å være blid

– Jeg er opptatt av å være blid, da livet er for kort til å være sur. Hvis man gruer seg til å gå på jobb mer enn én dag i uka over tid, da må man finne på noe annet, sier administrerende direktør i Würth, Svein Oftedal.

– Jeg er opptatt av å være blid, da livet er for kort til å være sur. Hvis man gruer seg til å gå på jobb mer enn én dag i uka over tid, da må man finne på noe annet, sier administrerende direktør i Würth, Svein Oftedal. Foto:

Svein Oftedal er opptatt av å være en positiv og inkluderende leder. – Sure folk er noe av det verste jeg vet, sier han.

DEL

Svein Oftedal
Stilling: Administrerende direktør i Würth Norge. Executive Vice President i Würth-konsernet, med ansvar for åtte selskaper.
Personalia: Født i 1964. Bor på Gjelleråsen. Gift med Ellen, tre barn.
Utdanning: Diplommarkedsøkonom fra BI og bachelor i internasjonal markedsføring fra Tyskland.


– Hvordan er arbeidshverdagen din som administrerende direktør i Würth Norge?
– Den består av å legge de langsiktige tankene for hvor bedriften skal hen - det vil si drive strategisk planlegging, og følge opp på avdelingsnivå. Det handler om å skape trivsel og tro på det vi holder på med, og være tydelig i kommunikasjonen. Jeg sitter nok mye i møter. Om lag 50 prosent av tiden tilbringes i lokalene her på Holum skog. Ellers er jeg mye på reisefot, da jeg har ansvaret for åtte selskaper innenfor Würth-gruppen i sju land.

– Kan du fortelle litt om bedriften?
– Würth Norge har 635 ansatte, og 150 av disse holder til ved hovedkontoret på Holum skog. Würth selger forbruksmateriell og verktøy, kjemiprodukter og kapitalvare til norsk industri, bygg, anlegg og bilbransje.

– Hva fikk deg til å velge den karriereveien du gjorde?
– Jeg har jobbet i Würth siden 1991, og det har vært veldig spennende hele veien. Jeg startet som innkjøper, deretter ble jeg markedskonsulent, markedssjef, så divisjonssjef. Var verkställande direktør i Sverige i to år, og har vært administrerende direktør i Norge siden 2004.

– At det ble Würth, er litt spesielt. Da jeg studerte i Tyskland i 1989, holdt konserneier Reinhold Würth et foredrag for studenter i Köln. Det syntes jeg var så spennende at jeg bestemte meg der og da, for at der vil jeg jobbe. Så kontaktet jeg daværende direktør i Norge og sa at jeg hadde lyst til å jobbe for Würth, for det virket som en kul organisasjon. Så begynte jeg her i 1991, da jeg var ferdig med studiene.


– Hvor mye jobber du egentlig?
– Det kommer an på hvordan du regner. Jeg har 70-80 reisedøgn i året. Men når jeg er på hovedkontoret, jobber jeg stort sett fra klokken 8 til 18. En direktør blir uansett ikke målt på antall timer, men på resultatene man leverer.
– Würth-konsernet er slik at så lenge du leverer gode tall, så får du også mye frihet til å utvikle selskapene etter egen strategi.

– Hva er det viktigste for å være en god leder?
– Å involvere medarbeiderne. Det er viktig å huske på at en leder virker bestandig, så for meg er det viktig å ha en positiv holdning til livet og til jobben. Sure folk er noe av det verste jeg vet.
– Jeg er opptatt av å være blid, da livet er for kort til å være sur. Hvis man gruer seg til å gå på jobb mer enn én dag i uka over tid, da må man finne på noe annet.
– Enhver leder og enhver bedrift går gjennom vanskelige tider og utfordringer. Slik sett er det som resten av livet. Det å beholde roen da, og gå foran som et godt eksempel, er viktig.

– Er du en leder som du selv kunne tenke deg å ha?
– Det er jo et godt spørsmål. Jeg håper og tror det. Jeg ville ha ønsket meg en leder som var interessert i meningen min, og som involverte meg. Jeg hadde ikke giddet å jobbe for en diktator.

– Hva er din beste og verste egenskap?
– Den beste egenskapen er at jeg er positiv og har en god strategisk legning; jeg er flink til å få med meg folk, håper jeg. Den verste egenskapen som leder, er at jeg sannsynligvis er litt for snill. Jeg kunne nok ha vært litt tøffere noen ganger. Nå vet jeg ikke hva de rundt meg ville ha sagt, men.

– Hvilke egenskaper ser du etter når du ansetter folk?
– Når jeg ansetter ledere ønsker jeg de som skaper trivsel rundt seg, er tydelige, og har en god porsjon sosial intelligens. Jeg er mer opptatt av det enn av formell utdanning. Ærlighet er veldig viktig. Jeg må ha 100 prosent tillit til mine ledere.

– Du har håndballdøtre i verdenstoppen. Ser du mye kamper på fritiden?
– Ja, fritiden min består gjerne av håndball - og båtturer for egen del. Jeg reiser gjerne ned til finalehelgen i mesterskaper. Vi er jo så heldige å ha et landslag som stort sett kommer til finalehelgen. Stine (26) spiller på landslaget og for Györ i Ungarn, og Hanna (23) spiller i Issy Paris, så jeg skulle gjerne hatt mer tid til å reise rundt i helger for å få med meg kampene. Herman (16) spiller for Frogner, etter at de ble slått sammen med Nit-Hak i G16. Han satser også for fullt på håndball, med landslagsplass som fremtidsmål. Jeg er den eneste i familien som ikke har spilt håndball (hans kone Ellen har spilt i eliteserien tidligere, red. anm.)

– Hvordan føles det å være forelder når Stine tar gull for Norge?
– Man blir selvfølgelig stolt av ungene når de lykkes. I lagidrett lærer de mye om gruppedynamikk, som jeg tror er viktig for det fremtidige liv også. Begge jentene studerer ved siden av, men tar utdannelsen fordelt på flere år. Men om de begynner å jobbe når de er 25 eller 30, det spiller ingen rolle, da de skal være lenge i arbeidslivet. Så jeg ber dem leve ut drømmen og ha det gøy.

– Hva er du mest stolt av å ha fått til i karrieren?
– Det at Würth Norge er et av de beste selskapene i Würth-konsernet, med over 400 selskaper i 86 land. Rent personlig er det snuoperasjonen jeg gjorde i Sverige, der vi i løpet av to år snudde 40 millioner i underskudd til 13 millioner i overskudd, og hvor det siden har gått godt. Jeg ukependlet til Örebro i årene 2002-2003.

– Hvor lenge har dere bodd i Nittedal?
– Siden 1995. Før dette bodde vi på Røa og Stovner. Så hadde vi lyst på enebolig. En søndag kjørte vi rundt i nærområdene til min arbeidsplass for å se om vi fant noen fine steder. Da vi kom til toppen av Karushøgda, sa min kone: "Her vil jeg bo".Akkurat da var det ingen boliger til salgs her - men vi begynte å følge med på annonser, og ganske snart dukket det opp en mulighet der vi slo til. Vi stortrives i Nittedal og alle tre barna har stor tilhørighet her.

– Hvordan er det å bo og jobbe i samme kommune?
– Å bruke to minutter til jobben har vært veldig verdifullt. Det gjør også at jeg aldri jobber hjemmefra, men heller drar tilbake til kontoret. Det er bra å ha et slikt skille, og det føles godt å ikke kaste bort tid på å stå i kø.

Artikkeltags