For første gang settes det av en egen post på statsbudsjettet til et norsk oppslagsverk om legemidler til barn. 1,8 millioner kroner skal sikre at helsetjenesten får bedre informasjon om legemidler som barn har behov for.

– Dette er en revolusjon. Tidligere har vi basert oss på utenlandske kilder som har vært vanskelig å etterprøve. Nå kan vi jobbe for å få de mest korrekte opplysningene om legemidler og doseringer til barn, sier barnelege Henrik Underthun Irgens til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

750 legemidler

I løpet av neste år foreligger det et nytt oppslagsverk med 750 legemidler. Oppslagsverket er laget av farmasøyter og leger ved alle universitetssykehus i Nederland, og vil bli oversatt til norsk.

– Oppslagsverket skal tilpasses norske forhold og ha informasjon om hva legemidlene brukes til og hvilke doseringer som passer, opplyser Irgens.

Oppslagsverkets tittel blir «Koble» - Kunnskapsbasert oppslagsverk om barn og legemidler.

Tyskland, Østerrike, Tsjekkia og muligens Canada er i gang med et lignende samarbeid med Nederland, og dette vil etter hvert utgjøre et stort nettverk med deling av kunnskap.

Informasjon for alle

Leger som skriver ut medisiner trenger tilgang til oppdatert og god informasjon. For barn har dette vært vanskelig fordi denne informasjonen ofte ikke omtales i den såkalte «felleskatalogen».

Lenge har man brukt et kommersielt oppslagsverk på engelsk, men dette har vært dyrt og kun tilgjengelig ved sykehus med barneavdelinger.

– Det betyr at det har vært vanskelig for fastlegen å vurdere om mengden av et legemiddel fortsatt er riktig når barnet er blitt større. Nå er den tiden over, sier Irgens.

Kobler verktøy

Irgens jobber ved Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn. Nettverket oppsto som en direkte konsekvens av at barn ikke ble nevnt med et eneste ord i legemiddelmeldingen i 2005.

– Barnelegeforeningen har laget gode veiledere, men disse har hovedsakelig blitt benyttet av barneleger. Fastleger bruker i stor grad et annet oppslagsverk. Det at man bruker ulike kilder kan være uheldig, særlig når sykehus skal samarbeide med fastleger, sier han.

Han fortsetter: – Oppslagsverket er laget på en framtidsrettet plattform. Informasjonen som ligger der kan brukes i elektroniske kurver på sykehusene og ved forskriving av elektroniske resepter. Det er store muligheter for å koble informasjon fra oppslagsverket til de mange verktøyene det jobbes med i helsetjenesten, forteller han.

– Tidligere har apotekene basert seg på «felleskatalogen» og en rekke forskjellige oppslagsverk ved kontroll av resepter. Det har vært vanskelig. Nå vil apotekene lettere kunne kontrollere om dosene som forskrives er riktig, uttaler barnelegen.

Symbolsak for helsepolitiker

Et eget oppslagsverk på norsk om legemidler til barn har vært en symbolsak for Høyres helsepolitiker Sveinung Stensland. I flere år har han jobbet sammen med kompetansenettverket for legemidler til barn for å få på plass en slik løsning.

Saken fortsetter under bildet.

– Dette er en gladnyhet. Det er en ekstra trygghet at leger har den rette informasjon når de skriver ut legemidler for barn, sier stortingsrepresentanten til ANB.

– Det vi nå foreslår i statsbudsjettet betyr enormt mye for tryggheten til norske barn. Det gjelder særlig de som er veldig syke, poengterer Høyre-politikeren.

Mange legemidler som norske barn trenger mangler godkjenning for bruk.

– De vanlige informasjonskildene, som Felleskatalogen og Norsk Legemiddelhåndbok, kan ofte ikke brukes. Norsk helsepersonell mangler derfor et åpent og tilgjengelig oppslagsverk for systematisert og kvalitetssikret informasjon om legemiddelbehandling til barn, sier Stensland. (ANB)