Elbilsalget eksploderer: Statkraft har gode nyheter om strømprisen

BETYR LITE: Selv en full elektrifisering av hele den norske bilparken betyr lite for det totale strømforbruket i Norge.

BETYR LITE: Selv en full elektrifisering av hele den norske bilparken betyr lite for det totale strømforbruket i Norge. Foto:

Av

Det er mer enn strøm nok i Norge selv om hele bilparken blir elektrifisert, og det er heller ikke gitt at strømprisene behøver å stige fremover.

DEL

(Nettavisen): Det er mer enn strøm nok i Norge selv om hele bilparken blir elektrifisert, og det er heller ikke gitt at strømprisene behøver å stige fremover.

Men elbiler krever strøm, og hva om hele den norske bilparken ble elektrifisert, inklusive tungtransport og kollektivtransport: Har vi strøm nok? Ikke noe problem, ifølge Statkraft.

– Hvis all veitrafikk i Norge hadde vært elektrifisert, snakker vi om 11 TWh (se faktaramme, red.anm.), hvorav personbiltrafikken utgjør litt over halvparten. Den resterende delen utgjøres av kollektivtrafikk og tungtrafikk, sier strategidirektør Henrik Sætness i Statkraft til Nettavisen Økonomi.

I så fall snakker vi om snaue 8 prosent av det årlige strømforbruket i Norge. En full elektrifisering ligger dessuten tiår frem i tid, gitt levetiden på biler.

Fakta: Det norske strømforbruket

Kraftig økning

Statkraft spår en kraftig økning i elbilsalget fra 2030 og utover, og at 77 prosent av alle nye personbiler i verden vil være fullelektriske i 2040. I tillegg legger Statkraft til grunn at rundt 40 prosent av nybilsalget innenfor tungtransport er elektrifisert, inkludert hydrogen. Dette er i hovedsak busser og lokal varetransport i byer.

På spørsmålet om Norge nok har nok ren energi i dag til å dekke en full elektrifisering av transportsektoren, svarer Sætness:

– Det gjøres dype analyser av det norske og det europeiske energimarkedet. Våre analyser tilsier at norsk kraftproduksjon vil øke noe mer enn forbruket frem mot 2030, vi tror på en produksjonsøkning på 15-20 TWh.

Med andre ord vil forventet produksjon av ren energi øke mer enn en elektrifisering av hele den norske veitransporten.

STRØM NOK: Vi har mer enn nok strøm til å takle en full elektrifisering, mener strategidirektør Henrik Sætness i Statkraft.

STRØM NOK: Vi har mer enn nok strøm til å takle en full elektrifisering, mener strategidirektør Henrik Sætness i Statkraft. Foto:

Oppgradering

– En viss andel av produksjonsøkningen kommer fra oppgradering av eksisterende vannkraftverk. Mange av de vannkraftverkene vi har i Norge, ble bygd på 1950- og 60-tallet, og de trenger nå en oppgradering, sier Sætness.

Vannkraft er likevel en ekstremt effektiv energikilde. Hele 90 prosent av det teoretiske potensialet blitt utnyttet.

– Men det kommer neppe noen nye store vannkraftprosjekter fremover. Når det gjelder vindkraft, tror vi at prosjektene der det er gitt konsesjon, vil bli bygget ut, sier Sætness.

Vindkraft møter en økende motstand i lokalbefolkningen og blant politikerne. En gjennomsnittlig vindmøllepark i Norge bidrar typisk med 0,4 TWh i året, altså 400 millioner kWh. Det tilsvarer om lag det årlige strømforbruket til 20.000 husstander. Sætness skryter av de fallende og lave utbyggingskostnadene til sol og vind.

Ned 90 prosent

– De seneste ti årene har kostnadene knyttet til utvinning av solenergi falt med 90 prosent, mens kostnadene ved å utnytte vindkraft har falt med 70 prosent. De fallende kostnadene knyttet til solenergi skyldes nesten utelukkende stordriftsfordeler. Fabrikkene disse anleggene bygges i, er blitt bedre, forteller strategidirektøren.

– For vindkraft skyldes kostnadsfallet at fabrikkene er blitt bedre, samt at det er stordriftsfordeler. Møllene er blitt høyere og fanger mye mer vind enn tidligere.

Men de høyere møllene er kontroversielt. De høyeste vindmøllene i dag er opp mot 180 meter. Til sammenlikning er Oslos høyeste bygg, Radisson Hotel Plaza, på 117 meter.

Billig produksjon

Vannkraft og kullkraft handler om bygg av betong og stål, og kostnadene her har ikke falt. Men for sollcelleenergi anslår Sætness nå utvinningskostnaden til drøyt 30 øre per kWh i solrike land. De lave produksjonskostnadene er godt nytt for forbrukerne, det er ingen automatikk i at strømprisene skal øke fremover.

Men strømprisene i Norge svinger mye på grunn av variasjon i nedbørsmengdene. Prisene var svært høye gjennom store deler av fjoråret, som følge av tørke gjennom våren og sommeren.

– Vannkraftens underliggende utfordring er at det er år med lite regn. Vannkraftproduksjonen i Norge kan svinge med pluss/minus 20 prosent sammenliknet med et normalår. Det tilsvarer den årlige kraftproduksjonen til 40 Alta-kraftverk, sier Sætness. I et nedbørfattig år må vi derfor importere strøm.

Ingen frykt

– Vi tok denne diskusjonen for 40-50 år siden og fant ut at løsningen ikke var å bygge ut så mye energi at det skulle ta høyde for disse svingningene, forklarer strategidirektøren.

– Men du frykter ikke at økt elektrifisering vil føre til strømmangel og høyere priser?

– Nei. Olje- og gass-sektoren vil kreve noe mer energi som følge av elektrifisering. For husholdningene er endringene i energiforbruket todelt: Bedre isolerte hus gir et lavere energiforbruk, mens generell velferdsøkning, eksempelvis varmekabler i oppkjørselen, trekker energiforbruket opp.

Sætness sier potensialet for å gjøre bygge mer energieffektive helt klart er til stede. Installasjon av 1 million varmepumper i norske hjem gir blant annet stor effekt.

Betyr ingenting

– Hva med PC-er og lading av stadig flere smarttelefoner, hvor mye energi krever det?

– Jeg regnet ut at selv med den kraftigste batteriladeren til iPhone og om 5 millioner nordmenn ladet hver dag hele året ladet samtidig, snakker vi om et forbruk på 30 gigawattimer, 30 millioner kWh. Det utgjør rundt 2 promille av det totale strømforbruket i Norge. Alt bidrar selvfølgelig, men PC-ene gjør heller ikke det store utslaget.

Og hovedscenariet er altså en økning i kraftproduksjonen opp mot 20 TWh frem mot 2030 og en noe mindre økning i forbruket. Økningen er primært drevet av elektrifisering i et av verdens mest strømforbrukende land.

– Norge er et veldig elektrifisert samfunn. Vi bruker mye elektrisitet per snute i dette landet i forhold til andre land og relativt lite annen energi. En elektrifisering av bilparken i andre land vil få en mye større effekt, slår Sætness fast.

Økte CO2-priser

Stakrafts strategidirektør mener det norske energimarkedet i det store og hele fungerer godt. I perioder må vi selge av vårt kraftoverskudd for å kunne importere strøm i tørkeperioder.

– Norge er en del av et velfungerende marked, der vi kjøper og selger strøm av naboene, vesentlig Sverige og Danmark. Vi må selge strøm i perioder, men vi tror ikke at prisene vil øke så mye fremover. Det er ikke naturgitt at det blir noen økning, sier Sætness.

– Det som har drevet opp strømprisene i Norge, enten man liker det eller ei, er at det har vært en økning i CO2-prisene ute. Og tre fjerdedeler av verdens CO2-utslipp er energirelaterte, så vi må gjøre noe med den energiutfordringen, sier han.

– Men historisk har vi og alle andre undervurdert utbyggingstakten på sol og vind, og vi har undervurdert kostnadsfallet, sier en optimistisk strategidirektør.

Artikkeltags