– Bildet taler for seg selv. Her er det tre arbeidstakere som ikke er forankret eller sikret, og er utsatt til for fall ved stor høyde. Dette er dessverre ikke overraskende eller noe nytt for oss, sier Bård Hjorth, tilsynsleder fra Arbeidstilsynet Indre Østland til Gudbrandsdølen Dagningen.

Han er ikke overrasket over bildet avisen har fått inn fra en leser om en hytteutbygging i Hafjell fjellandsby denne uken. Bildet viser tre menn som driver og legger torv på taket. Torva blir løftet inn, og selv om den ene personen har en sikringssele på seg blir den ikke brukt. Alle tre personene er utsatt til for fall på hver side av hytta der det er flere meter ned.

Arbeidstilsynet avdekker mange feil

GD-leseren som har sendt inn bildet er ikke imponert over sikkerheten ved torvleggingen. Det er heller ikke Arbeidstilsynet.

– Vi har veldig mange tilsyn med hyttebygging i Oppland siden det er mye byggeaktivitet. Vi ser at det er mye mangelfull sikring, sier Hjorth.

De avdekker mange feil ved byggingen og sikkerheten i løpet av året.

– Det går alt fra små mangler ved manglende rekkverk og litt for stor avstand på stillaset fra veggen. Det er alt fra slike småting til bygging der det overhodet ikke er sikring. Når det gjelder torvlegging er det forbundet med litt utfordringer. Torvlegging skjer ofte en stund etter at hytta er ferdig, og da er som regel den kollektive sikringen og stillaset fjernet I alle arbeider som foregår over to meter over bakken skal det sikres. Hovedkravet er kollektiv sikring i form av stillas eller rekkverk. Ved kortvarige arbeider, eksempelvis ved torvlegging, kan det godtas sikring med fallsikringsutstyr, sier Hjorth.

Flere dødsfall skyldes fallulykker

Arbeidstilsynet avdekker en rekke saker hvert år der sikringen ikke er god nok.

– Det resulterer i flere arbeidsulykker. Det er flere dødsfall hvert år som skyldes fallulykker, sier Hjorth.

Arbeidstilsynet kan stanse arbeidet umiddelbart og har flere virkemidler.

– De siste årene har vi gitt stadig flere overtredelsesgebyr på brudd på arbeidsmiljøloven ved farefullt arbeid. Minimumssatsen på gebyret er 50.000 kroner. Vi har gitt gebyrer på over 200.000 kroner i år. Ellers krever vi at arbeidet ikke åpnes igjen før nødvendig sikring eller dokumentasjon er på plass, sier Hjorth.

Kan ikke straffe privatpersoner

Hovedhensikten med lovverket er å beskytte arbeidstakere.

– Vi kan ikke straffe privatpersoner med gebyr, men vi kan anmelde de for brudd på regelverket. Vi stopper som regel alltid når vi ser byggeaktivitet, sier Hjorth.