Billigere øl skal lokke flere folk på by’n

Det kan bli lavere ølpriser på serveringssteder, hvis SV får det som de vil.

DEL

– Hvis vi kan få flere til å drikke ute i stedet for å gjøre det hjemme, får vi drikking i mer kontrollerte omgivelser og en sunnere drikkekultur. Det vil også sikre flere norske arbeidsplasser, sier stortingsrepresentant Nicholas Wilkinson (SV) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Reduserte prisforskjeller

I et skriftlig spørsmål til eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen (Frp) påpeker SV-politikeren at en differensiering av alkoholavgiften mellom salg i butikk og servering kan redusere prisforskjellene.

– Når forskjellene øker så mye som de gjør i Norge nå, er det mange som ikke har råd til å drikke den kjempedyre ølen på byen. Ved å gjøre forskjellene på den rådyre ølen ute og den veldige billige ølen hjemme litt mindre, kan også flere vanlige folk ha råd til å være sosiale sammen ute, sier Wilkinson.

I SVs partiprogram for inneværende stortingsperiode står det også at «alkoholavgiften må differensieres mellom butikkutsalg og skjenkesteder for å flytte alkoholkonsum inn i kontrollerte omgivelser». Nå vil partiet finne ut om en slik vridning i alkoholpolitikken kan fungere.

– I Norge drikkes 90 prosent av all alkohol hjemme, og vi vet dessverre at det er mye fyll. Vi vet også at drikkekulturen ute er blitt veldig bra. Det er god kontroll og dyktige ansatte som sjekker at det ikke bærer galt av sted. Da er det bra at folk drikker ute, understreker Wilkinson.

Ser til Storbritannia

Inspirert av differensieringen av alkoholavgiften i Storbritannia, ønsker Wilkinson at Frp-statsråden skal undersøke om britene har flyttet mer alkoholkonsum fra hjemmet til serveringssteder.

– Målet er å samle kunnskap fra Helsedepartementet for å se om vi kan få en sunnere drikkekultur i Norge. Storbritannia og andre land har sett at en differensiering av alkoholavgiften sikrer arbeidsplasser i utelivsbransjen og skaper en sunnere drikkekultur. Hvis det også kan fungere i Norge, mener vi det er lurt å gjøre det også her, påpeker SV-politikeren.

Partiet hans ønsker ikke å røre alkoholavgiften. Den skal forbli uendret. Måten SV vil gjøre det på er å «flytte» avgiften ved å gjøre det litt dyrere å drikke hjemme og litt billigere å drikke ute.

– Får vi en sunnere alkoholpolitikk, vil det også gå mindre utover barna hjemme samtidig som det sikrer norske arbeidsplasser og er bra for norsk økonomi, poengterer Wilkinson.

Saken fortsetter under bildet.

– Kommer man fra en rusbehandling uten en plan man selv tror på, kan veien tilbake til rusavhengighet vært kort, sier stortingsrepresentant Nicholas Wilkinson (SV).

– Kommer man fra en rusbehandling uten en plan man selv tror på, kan veien tilbake til rusavhengighet vært kort, sier stortingsrepresentant Nicholas Wilkinson (SV). Foto:

Lite gjennomtenkt

Høyres Sveinung Stensland synes SVs politikk på dette området virker lite gjennomtenkt. Han betegner det som usosialt å differensiere alkoholavgiften mellom butikksalg og servering.

– Å øke butikk- og polpriser på øl og vin for at det skal bli billigere å gå ut, vil gagne unge og vellykkede som er ute ofte og ramme dem som ikke har råd til det, sier han til ANB.

Stensland, som er Høyres helsepolitiske talsperson, frykter også for økt grensehandel og smugling.

– Hvis SVs politikk skal monne, må prisøkningen være i kroner. Dyrere øl og vin i butikk og på Polet vil gjøre det mer gunstig for nordmenn å handle i Sverige, og det er et stort problem. Jeg er åpen for å se på justeringer av avgiften, men er mer tilbøyelig til å vurdere at svakere øl skal koste mindre enn sterkere øl, sier han. (ANB)

Fakta om alkoholavgiften

  • I denne gruppen finner vi avgifter på sprit, vin, alkoholdige drikkevarer og alkoholfrie drikkevarer.
  • Avgiftene er delt inn i to hovedgrupper. For drikke sterkere enn 4,75 prosent blir avgiften beregnet etter volumprosenten og antall liter. For svakere drikker regnes det etter antall liter.
  • Alkoholavgiftene avhenger av hva slags type drikke det er snakk om. Avgiften per alkoholenhet er høyest på brennevin, deretter på vin, og til slutt øl, som igjen graderes etter styrken.
  • For brennevin og vin graderes avgiften etter alkoholprosenten per liter. For brennevin koster hver prosent 7,58 kroner i 2018. På øl regnes avgiften per liter i intervaller etter alkoholprosenten.
  • Én liter vanlig øl har eksempelvis en avgift på 22,07 kroner i 2018, mens lettøl har bare 3,39 kroner.
  • Kilde: Smarte Penger

Artikkeltags