Det er morgen og allerede et yrende liv under Bunnpris i Stasjonsveien. En isbjørn gliser teatralsk og flatpakket på kongerød kappe og en stabel med materialer. Håvard spiser frokostpizza ved langbordet. Torbjørn konsentrert over laptopen rett overfor. Det lyser varmt fra kontoret. Rett innenfor døra troner en gigantisk kongetrone i duftende plank.

Tospann

– Nå holder vi på med kostymet til kongen, sier assisterende daglig leder i Nittedal teater, Katrine Vabog og tar imot, like strålende blid og hyggelig som hun alltid er.

Viser frem bunker med nysydde nissehetter i tykk mørkerød filt. Og et originalkostyme fra en av de tusenvis av oppsetningene av Reisen til julestjernen. For nå er det innspurt i Nittedal teater. Om en uke skal Sonja legge ut på sin reise mot julestjernen, i Nittedal, i Flammen.

Lene Hagen har vært på reisen en stund.

Skinnende øyne

– Jeg trives så godt med barn og ungdom. Det som er mest gøy er de litt sjenerte. Å se dem styrkes gjennom improvisasjon. Skinnende øyne etter en forestilling. Alle er en liten stjerne på den store himmelen. Alle har noe de kan ta fatt i og styrke.., sa Lene Hagen i intervjuet da hun fikk Kulturprisen for arbeidet i Teatersmia.

Og så drømte hun om å sette opp Peer Gynt og å lage film.

Siden da har hun tent atskillige stjerner i barneøyne og latt dem stråle fra scenekanten i Teatersmia. Og hun har satt opp Peer Gynt. Og film? Det er ikke lenge til. Men først må hun sette i gang enda fler inntektsbringende prosjekter. For Lene handler det om å kombinere business og kultur.

Det året måtte jeg bruke BSU-midlene som lønn.

I 2012 gikk både hun og Katrine Vabog ut fra tre år med Creative Management Industries på BI og hver sin BA i kultur og ledelse. Lene slukte alt. Markedsføring. PR. Markedskommunikasjon. Økonomi.

Nittedal Teater så dagens lys.

Hobbyen ble jobb

– Da jeg begynte på BI hadde jeg allerede bygd opp mye i Teatersmia, mange grupper. Jeg tenkte: Går det an å leve av hobbyen sin, sier Lene Hagen fra sofakroken. Rett i ryggen. Engasjert. Med stjerner i øynene.

I løpet av de tre årene på BI måtte hun ta et valg. Fortsette 100 prosent som frivillig uten penger, eller søke en jobb.

– Men hvorfor jobbe for noen andre når jeg hadde brukt så mange år på å investere og bygge opp her? Jeg bestemte meg for å sette all teori i praksis og skaffe arbeidsplass her. Det året måtte jeg bruke BSU-midlene som lønn, sier Lene.

– Det går liksom i ett

I vår flyttet Nittedal teater fra lokalene i det gamle 7-11 bygget i Rotneskrysset. Det tok ikke mange dagene før det var like stilrent i de gamle ungdomsklubblokalene i Bunnpris-kjelleren. Lekkert, kreativt og passe kaotisk.

– Det går liksom i ett. Vi har ikke kommet i gang igjen etter Halloween, da var det ting overalt her, og så er det verksted til Reisen og møter og..., smiler Lene Hagen.

i 2012 satte hun seg ned og tegnet forretningsmodeller og stillingskart.

– Man får til det man vil. Jeg strukturerte hele det flytende systemet på en sånn måte at vi kunne legge langsiktige planer. Og lagde konkret stillingsinstrukser. Selv om vi ikke hadde alle stillingene besatt - satte jeg dem inn likevel. Vi hadde fire fem roller hver.

Omsetning på over 4,8 millioner

Siden da har det vokst enormt. Regnskapstallene fra i fjor viser en omsetning på over 4,8 millioner.

Ni mennesker får hele lønna si fra Nittedal teater, fem andre jobber litt her og litt andre steder - og mengder av frilansere og faste produskjonsmedarbeidere hentes inn og lønnes når det trengs.

Jo flere bein vi står på jo tryggere. Har vi seks økonomiske prosjekter og to ikke blir noe av, da har man fortsatt fire igjen.

Mange roller har de fortsatt hver. På scenen. I booking. Markedsføring. Som instruktør. Det gjør at kunstnere kan leve av det de kan.

– Men velger jo selv hvor mye han vil være med på. Alle de små og store jobbene gjør at man samlet sett får en inntekt som gjør at man kan være her 100 prosent, sier Lene Hagen.


Kunst og bedriftsøkonomi

– De "voksne" sier at man ikke kan leve av kunst?

– Det har jeg også fått høre av familie og venner og mange. For meg har det vært en motreaksjon. Jeg skal søren meg vise dem. Men du er helt nødt til å klare begge deler. Være kunstner - men ha med økonomien og. Er du bare kunstner må du ha noen til å hjelpe deg. Det er flere og flere som driver som jobber i tospann: Kunst og bedriftsøkonomi.

– Tenker vi nok drift nå, tenker vi nok kreativt. Balanserer det? Er det trygt Dette er ikke noe korthus som vil velte. Jo flere bein vi står på jo tryggere. Har vi seks økonomiske prosjekter og to ikke blir noe av, da har man fortsatt fire igjen.

– Noen dager må jeg sette meg ned selv om jeg bare har lyst til det å gjøre det kreative. Jobbe på kontoret. Pleie samarbeidspartnere, være teamleder. Det er nok fortsatt litt flytende, men vi har fått mer struktur på ting.

Trygt når man kjenner dem

Når man har jobbet med folk over tid vet man hvilke styrker har de og hvilken kompetanse. Vi bruker de som er i systemet i stedet for å hente inn eksternt, forteller hun.

– Som Torbjørn. Han kom egentlig inn som skuespiller på Pippi. Så tok han på seg jobben som assistent, viste engasjement og fikk mer ansvar, som som han tok. Nå er han hovedansvarlig for kulissene til Reisen, mentor for prosjektet Ungdom i arbeid - i tillegg til instruktør i Teatersmia og skuespiller i Karius og Baktus. Og så skrev han manus til forestillingen vi lagde til Be Safe.

– Det er tryggere å bruke folk i prosjekter når man kjenner dem litt og jobbet med dem. Da vet man hva man får.

Nye hoder hele tiden

I den hyperaktive kulturbygda Nittedal markerer Teatersmia seg med nye forestillinger nesten hver måned, og det går gjetord om Nittedal teater sine storoppsetninger på Skyset, Fra Brødrene Løvehjerte til Prøysen til Selveste Peer Gynt. Helproffe Karius og Baktus har akkurat lagt ut på turné. Og straks straks går teppet opp for klassikeren Reisen til Julestjernen. Like så helproff.

Lene finner frem organisasjonskartene. Det trengs. For hva er egentlig forskjellen på Nittedal teater og Teatersmia?

Jeg vil jo at alle skal med. At alle skal føle seg viktige.

Nittedal teater er paraplyen. Eller kanskje heller et hyggelig, mangehodet troll. Som ikke sprekker i sola, og får nye hoder hele tiden. Med Lene hagen som både daglig leder og kunstnerisk leder. Teatersmia ett av hodene.


Rokket aldri ved Teatersmia

I dag har Teatersmia hele elleve ulike grupper. Som tenner stjerner i øynene på alt fra de aller minste til de godt voksne og dem med nedsatt funksjonsevne i alt fra Minismia, Det grenseløse teateret, Prosjektsmia og Ungdomssmia. For å nevne noen.

– Vi rokket aldri ved Teatersmia, den er som den er og får vokse og leve sitt liv, med temmelig fast medlemsmasse. Det systemet står fjellstøtt og bunnsolid enda, sier hun.

Nittedal teater vil fortsatt ha semiproffe samarbeid med Teatersmia, som #hengdeg og noen helproffe som Karius og Baktus og Reisen til julestjernen.

– Skyset er semiproft - alle skal kunne være med som har lyst til å være med, det skal være forankret i det lokale.

– Teater er ikke lukrativt

– Folk Tenker at det er lukrativt å drive med teater. Det er ikke det. Blir ikke rike av det. Da må vi tørre å være kommerse i tankene. Bruke de kjente forestillingene til Egner og Lindgren - det vi vet at må jo gå bra - reise på turneer. Det er høye produksjonskostnader. Da kan vi spille det så mye at det først går i null og så går i pluss. Så man kan lønne de som er med.

Det gir økonomisk rom for å spille mer utfordrende stykker på scenen. Og nye måter å tjene penger til lønning på.

– Det er spennende å teste nye ting. I stedet for å rendyrke bare teater. Jobbe med event og reklame. Der er lettere å få jobber der som kan gi avkastning. Samtidig som jeg er kjempeinteressert i film

Peer Gynt for oljebransjen

Nittedal teater er firedelt: Teatersmia barne- og ungdomsteater, NT produksjoner, Produksjonsselskap og Ungdom i arbeid.

En av dem som ikke er på 100 prosent samarbeider med NAV i "Ungdom i arbeid" og jobber to dager i uka med dropout elever og voksne som skal teste ut arbeidsevnen. For NAV Lørenskog, Oslo og Nittedal.

– Og nå har vi tatt på oss underholdningen til et stort offshoreselskap. De skal ha ett event i Holmenkollen Park hotell. Og ønsket seg Peer Gynt. Det var sånn de fant oss, smiler Lene.

Dermed blir det utdrag av bukkerittet, på engelsk, og norske juletradisjoner og nasjonalromantikk for det internasjonale selskapet.

– Vi har sittet i møter med dem. Det blir veldig spennende og mye nytt. Veldig mye større enn noe annet vi har tatt på oss.

Leier inn seg selv

De er fortsatt en frivillig organisasjon.

– Da er det mye lettere å knytte ti seg frilansere i prosjekt i stedet for å ansette. Det er jo det samme med meg og Katrine. Vi er ikke ansatt. Vi har leid oss inn selv. Det gjør at det blir veldig dynamisk og at det er mulig å sette folk til mange ulike typer arbeid. I stedet for å bare sitte på kontor kan like godt være med på prosjekt i tillegg. Det gjør at teamene nesten aldri er det samme. Vi tilpasser teamene til prosjektene.

– Tar vi på oss et eller annet men mangler den kompetansen vi trenger så henter vi den inn eksternt. Det betyr ikke at de jobber her neste gang. Vi har et godt nettverk som hentes inn ved behov. Ved event, med film og når vi tar på oss oppdrag for eksterne kunder.

Praktisk bytteøkonomi

Nittedal teater har ikke sponsorer. De driver praktisk bytteøkonomi.

– Vi samarbeider med flere bedrifter. Som Sparebank1. Vi gir dem en tjeneste og de gir oss en tilbake. Enten det er logoprofilering, underholdning på julebordet, messejobbing eller billetter til de ansatte for en rimelig slant. Eller lagringsplass, det trenger vi jo alltid.

Norsk folkemuseum, Litteraturhuset og Hadeland Glassverk er også fast samarbeidspartner. Og Nittedal kommune.

– De er en viktig samarbeidspartner. I mange år har vi tatt på oss bestillingsoppdrag fra dem. Det er en form vi trives med. Samtidig som vi kan gjøre våre egne produksjoner som vi også trives med - samtidig.

Fast økonomisk pott

Den ferskeste partnerskapsavtalen er med Lions Norge "Mitt valg". Et samarbeide over tre år, med en fast økonomisk pott i bunnen - og mulighet til å bestille mer.

– Bestiller de mer av oss, betaler de oss. Så langt har vi lagd lagd reklamefilm og undervisningsfilm og kursmateriell. Vi tar mye pressebilder, lager websider, flyers, og vi har skrevet en musikal for dem som de selger videre til sine kunder. Vi er en kreativ samarbeidspartner for dem.

Lene understreker at styret i Nittedal teater har gitt henne ekstremt stort handlingsrom og mulighet til å prøve.

– Styret er en trygg ryggrad

– Styret har gitt meg full prokura til å styre Nittedal Teater som jeg ønsket. De har tro på at jeg gjør gode ting. Det har gitt meg tid. Det skal jo gi inntekter på sikt. De er en trygg ryggrad for meg, sier hun.

– Nå må vi gjøre noe med navnet vårt. Skal noen ha en bilreklamefilm virker det litt rart å kontakte Nittedal teater. Men det kommer.

Nittedal teater har heller ingen driftsstøtte, verken kommunal, fylkeskommunal eller statlig.

– Teatersmia har det, der får vi jo støtte til prosjektene - og litt til storsatsingen på Skyset.

Kommer for jobben

– Du har fingrene med i det meste?

– Ja jeg har jo det. Nå har jeg sluppet mest taket i Teatersmia. Men jeg er jo daglig leder for helheten - uten at jeg er så direkte til stede.

Gjengen som er her nå er en gjeng superbra folk, forteller hun. Det gjør at hun tør delegere fordi hun vet at de kan og gjennomføre og at det er av en kvalitet som gjør at hun ikke trenger gjøre alt selv.

– De har veldig god kompetanse og andre typer kompetanse enn jeg har. De er utdanna innen faget. De kommer hit på grunn av jobben ikke fordi de er født i Nittedal - en helt annen innfallsvinkel det gjør jo at dette for meg har en veldig lett å tenke bedrift.

Ukentlig får hun mailer fra folk som vil ha jobb.

– Det er veldig gøy da. Vi har de vi trenger, men dukker opp et prosjekt der vi trenger akkurat den kompetansen så tar vi et kaffemøte.

Kontor på "scenen"

– Da vi begynte var vi en gjeng med veldig idealister - vi hadde en hobby sammen, delte samme utfordringer og hadde veldig lyst til ting og det var ikke alltid realistisk å gjennomføre.

Men idalisemen består. Ikke minst hos Lene selv. Fritid og arbeidstid er det samme.

– For meg er det livsstil. Jeg lever i det 24/7. Veldig mye mer enn 100 prosent. Men det er forskjell på kontortid og når jeg er på turne. Da er det jo kvelder og helger også.

I sommer hadde hun for øvrig kontor på "scenen" på Skyset gård, omgitt av øvinger, skuespillere og kulisser.

– Må gjøre noe nytt

– Det føles som personligheten din også har mye med suksessen og forretningsmodellen å gjøre? Hun ler.

– Jeg må gjøre noe nytt. Lære noe nytt. Og er veldig igangsettende. Vi tok en personlighetstest i starten. Katrine slo veldig ut på rolige omgivelser og sitte med egenarbeid, sier hun om skuespiller, økonomiansvarlig og assisterende daglig leder Katrine.

– Det passer jo veldig. Jeg fikk typisk leder. En som går foran. En fanebærer som drar lasset. Og at jeg klarer å motivere, dra i gang folk og selge inn prosjekter, sier hun.

– Og så er jeg er god til å se hvem som passer til hva. Sette rett mann og kvinne til riktig prosjekt. Og veldig fleksibel - ja så fungerte ikke det - da prøver jeg sånn i stedet. Og inkluderende. Jeg vil jo at alle skal med. At alle skal føle seg viktige.