Skjønnmaling av virkeligheten i Nittedal

Roar Kristensen

Roar Kristensen

Av
DEL

LeserbrevJeg tenker på ordførerens omtale av nittedalssamfunnet i Varingen den 4. januar i år, og hvor lett synlige virkelighetsfortegnelser kan bli stående som aksepterte fakta – uten korrigerte kommentarer ifra folkedypet. Bare å ta utvidelsen av Døli med blant gode tjenester og byggeregnskapsbalanser, er vel allerede en ørliten frekkis?

Verre blir betegnelsen ”vellykket” når hele prosjektet ble så forsinket og fullt av behov for tekniske og bygningsmessige justeringer at bare et fåtall rom ble bruksklare – ”før det ble for sent”!?

Under byggetiden ble Varingen forsynt med påstander om at institusjonsopphold var ”utgått på dato” og blitt overflødig i moderne eldreomsorg (kommunalsjef Anne Lindalen 1. september 2017). Et mer, men like beklagelig forhold til virkeligheten er nok at det skandaløse utvidelsesforsøket sammen med alle andre forsinkelser, budsjettoverskridelser og løftebrudd, har ført til en generell svekkelse av eldreomsorgsarbeidet i året 2018, spesielt sammenholdt med forventningene skapt av STORE, nye og gode planer for bedre omsorg som ble lovet realisert under valgkampen i 2015 og som etter hvert falt i fisk (Også kalt ”fjøsnefjas”). La meg underbygge påstanden ved hjelp av et raskt oppsamlingsheat med start og innkomst på Døli:

Tre og et halvt år etter byggestart – fremdeles tomme rom og ikke klargjort til bruk? Lindalens ”krigsrop” var sannsynlig påvirket av innleide konsulenter. De tok seg godt betalt for dyre duppeditter til hjelp for hjemmeboende gamlinger, men flere enn forutsett med dyp duppedittfobi. Det skjer en planmessig reduksjon av Dølis bemanning, hjemmesykepleiens base flyttes nesten ut av bygda. Nylig fulgt opp med varsling til ”ringe til”-reservene om at denne viktige (og nødvendige) tilleggsressurs ikke lenger er like aktuell å ha til disposisjon.

Kort sagt: Vakling og veksling i strid med administrasjonens plan for bedre hjemmepleie. På det overflødigdømte Døli veksler det derimot som før Agenda-revolusjonen med naturlige variasjoner i beboerantall og tydelig helt uberørt av Lindalens prognoser.

Oluf Sandvik (Ap) forsikret oss i Varingen 9. januar 2015 om at man ikke kunne ha sykehjem på vent! En banker!! Ikke engang en utvidelse kunne gjennomføres uten prikker. Valget av Peab gjorde heller ikke oppgaven enklere. Svorsk-polsk er ikke alle forunt å forstå.

Men på mitt gamle skolenorsk kan jeg forsikre Oluf Sandvik og alle som skulle være i tvil: Opphold som beboer i et av Dølis gamle enkeltrom med to senger og to pleietrengende demente eller ikke demente – er ikke spørsmålet, Men det er ingen spøk! Et ulidelig, nærmest kontinuerlig ork for ansatte, beboere i seng eller i heis til og fra toalettet, i rullestoltrengsel til matsal etter slitsom påkledning med plunder og heft – og i nesten like stor grad for pårørende som tilskuere til en uendelig reise langs bunnlinjen for menneskelig fornedrelse, unødvendig som det burde være i vårt land i våre dager.

Herfra er det virkelig langt til ”Det Gode Liv i Nittedal”.

Det skulle vært helsehus, men det ble Sylling! Sylling? Ja, send gamlingen til Sylling, mumlet visst noen på Ahus. Men hva har da disse syllingene gjort som våre makthavere ikke har klart? Sette tæring etter næring? Et ømt tema hjemme og masse fristelser for pengetellerne på Mo. Så hvorfor fortsatt stikke økonomi-miseren her under to ordførerstoler, eller late som om man har en avsatt rådmann å takke når forklaringen står kneisende i all sin kostbare stolthet på nabotomten til kommunehuset?

Mellom en kvart og en halv MILLIARD fra fellesskapets kasse er bundet opp – med eller uten varaordførerens ny-geniale, glitrende budsjetteringsformel – til kirke- og kulturverksprosjektet. I tillegg: et driftsbudsjett for Flammen på rundt 10 millioner i året = minst 25 velkvalifiserte omsorgsansatte akkurat der skoen måtte trykke mest. Vennligst minn varaordføreren om ikke å gå sine sko av seg – han er jo nå (i hvert fall midlertidig) inhabil i forhandlingene om lønn og drift med kulturhussjefen.

Så får det være nok om dagens nittedalssamfunn, men det ville jo vært en artig tanke: hva flertallets barnebarn i dag om noen år vil mene om bestemor i seng nr. 3 i et enkeltrom på Døli og hva bestefar ville ha fortalt? Tja, kanskje bare kort noe som: ”Vi kjøpte kulturverket og pådro oss omsorgsverk.”

Ovenstående "utblåsning" har gjort godt for puls og velvære, og jeg håper at omsorgsansatte med manglende myndighet ikke har følt seg urettmessig forurettet av min fremstilling. Til høsten er det nytt valg: Kjære Makta på Mo, eldregruppen er i vekst. En varslet "tsunami" er ventet! Ikke avspis pleietrengende eldre med flere fagre ord og tomme løfter. Og ikke glem hva eldrebløff kostet Stoltenberg i 2013.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags