Eldrepolitikk i endring: Heldøgns omsorgsplasser i Nittedal

KREVER HANDLING: Lederne i Nittedals tre pensjonistforeninger, fra venstre Dagny Eide Karlsen (Nittedal), Berit Hvidsten (Hakadal) og Dag Skirbekk (Søndre) etterlyser kommunens satsing på heldøgns omsorgsplasser.

KREVER HANDLING: Lederne i Nittedals tre pensjonistforeninger, fra venstre Dagny Eide Karlsen (Nittedal), Berit Hvidsten (Hakadal) og Dag Skirbekk (Søndre) etterlyser kommunens satsing på heldøgns omsorgsplasser.

Av
DEL

LeserbrevI mars 2019 ba Nittedals tre pensjonistforeninger om at det måtte presenteres en tidsplan for behovet for nye heldøgns omsorgsplasser, dvs. hva må foreligge når. Dette for å få en bedre felles forståelse av behovet til bruk for planleggingen og lokaliseringsdebatter.

Det var forventet at rådmannen ville gjøre rede for konkrete behov og mulige løsninger i saken om heldøgns omsorgsplasser som ble lagt fram for kommunestyret 17. Juni i år. Det skjedde ikke. I stedet ble det lagt fram historiske tall for behov og sykehjemsplasser fram til 2019. For perioden 2019-2040 mangler det fortsatt konkrete tall og oversikter. I rettferdighetens navn skal det tilføyes at rådmannen ikke har noen lett oppgave med de mange og til dels motstridende styringssignaler som gis fra politisk hold.

For at nittedøler flest skal kunne delta i debatten, må vi få vite hvilke behov Nittedal kommune mener er tilstrekkelig for utbygging av nye heldøgns omsorgsplasser. Beregningsgrunnlaget har ikke endret seg mye fra oppstillingen satt opp i Agenda Kaupang-rapporten. Dagens behov i form av antall sykehjemsplasser og boliger/demenskollektiv er kjent og befolkningsframskrivingen hentes fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), sist oppdatert 26. juni 2018. Det er også kjent at Nittedal nærmer seg en nedre grense for sykehjemsplasser.

Kommunen må snarest fortelle oss hvilke mulige alternativer som foreligger til helsehuset. Det tar ca. 5 år å planlegge og å bygge nytt sykehjem. Helsehuset som var planlagt ferdig i 2020, er satt på vent. I stedet er det
for årene 2020, 2021 og 2022 i budsjettet satt av beløp for kjøp av sykehjemsplasser i andre kommuner og/eller privat leverandører. Mulighetene knyttet til Glittre vil være en del av denne vurderingen.

Rådmann påpeker også at det mangler Omsorg+ boliger. Beregninger viser at det I 2019 mangler ca. 50 slike boliger (ref. laveste anslag i tidligere kommunestyrevedtak). Med tilgjengelige omsorg+-boliger (serviceleiligheter) kunne en utsatt gruppe fått et bedre tilbud. Mangelen på omsorg+boliger er våre lokalpolitikere godt kjent med. De er også klar over at denne mangelen fører til økt press på sykehjemsplassene.

I siste møtet før årets sommerferie startet sendte kommunestyret saken om bygging av heldøgnplasser i retur til rådmannen. Begrunnelsen var todelt: Få framlagt konkrete tall for byggekostnadene og en utredning om hvorvidt delere av ledig eksisterende kommunale bygningsmassen kan nyttiggjøres i stedet for å bygge nytt. To av partiene i kommunestyret fremmet konkrete forsalg for å komme videre i saken, men disse forslagene ble nedstemt av flertallet.

Med en god tomt tilgjengelig ville staten dekke opp mot 70 prosent av kostnadene når det bygges nytt. Dette vil gi bedre og billigere løsninger og kan tilpasses driften på Døli og Skytta. Hvorfor har ikke kommunen for lengst kommet i gang med en slik utredning? Og dette må igangsettes uavhengig av helsehuset eller diskusjonene rundt ombygging av Rådstua eller leie på Glittre. Nittedal innhentes av virkeligheten og det er snakk om store byggprosjekter.

De enkelte politiske partiene bør nå gjøre rede for hvordan de vurderer behovene og hvordan de konkret mener at kommunens og innbyggernes interesser skal bli ivaretatt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags