Rådmannen gjør jobben sin

HØRER ETTER: Når rådmannen snakker om kommunens økonomi er det verdt å lytte til, mener Anne Hilde Bermingrud.

HØRER ETTER: Når rådmannen snakker om kommunens økonomi er det verdt å lytte til, mener Anne Hilde Bermingrud. Foto:

Av
DEL

LeserbrevAllerede i fjor på denne tiden, varslet rådmann Finn Christian Brevig at kommunens pengebruk må roes ned. Som følge av investeringer som er gjort eller satt i gang det siste året er det behov for å bygge opp igjen kommunens økonomi før nye prosjekter settes i sving.

Som følge av økte låneopptak, formidlet Brevig behovet for å redusere driftskostnadene med opp mot 70 millioner fram mot 2021, og det forutsatt ingen nye investeringer i perioden. I etterkant av dette er bygging av Slattumhallen vedtatt, og i samarbeidsavtalen kan vi lese at flertallspartiene lover å sette i gang bygging av ny skole på Rotnes, samt barnehage og vi vet at Elvetangen-prosjektet blir dyrere enn antatt. Rådmannen varslet behovet for å vedta et stramt budsjett, med en «steg for steg»-strategi, for å ruste økonomien for framtida etter en periode med mange kostbare investeringer.

Nå arbeides det med å vedta nytt budsjett, og rådmannen er enda tydeligere når det kommer til behovet for å stramme inn og roe ned. Allerede er det planlagt å legge ned ikke-besatte stillinger i stabsfunksjonen kommende år, og det er i verste fall bare starten på tilsvarende i flere sektorer for å få kommende års budsjett til å gå opp.

Ordføreren er irritert og varsler sterkere politisk styring. I lokalavisa kan vi lese at «det kommer til å koste ham (rådmannen) dyrt» at han anbefaler å utsette investeringene lovet i samarbeidsavtalen – i det minste til allerede igangsatte prosjekter er fullført. Det er ganske alvorlig. Rådmannen leverer som han har blitt instruert. Rådmannens jobb er å bidra til at politikerne gjør kloke og gjennomtenkte vedtak som gjør oss i stand til å fremdeles tilby gode tjenester og samtidig bevare kommunens sunne økonomi. Det handler om den langsiktige sunne økonomien til kommunen.

Men ja, det er opp til politikerne å vedta budsjettet. Problemet er bare at om ordførerens «irritasjon» gjør at det blir vedtatt budsjett som presser investeringsutgiftene enda mer – vil det i neste omgang bli behov for å stramme driftsbudsjettet tilsvarende. Det er denne utviklingen rådmannen advarer mot.

Budsjettet for 2020 og handlingsplan for kommende periode vedtas 16. desember. Det er først nå det blir mulig å se om samarbeidsavtalen er «det gode politiske håndverket» den har fått skryt i lokalavisa for å være. Å redusere eiendomsskatten uten å redusere driftsutgiftene i helse, oppvekst og eldreomsorg – og samtidig fortsette å love nye bygg: det kommer til et punkt hvor den utviklingen stoppes av seg selv. Når vi har kommet dit at det varsles kutt i stillinger som følge av siste års økning i investeringsutgifter, vil vi ikke videre den veien. Da er det verdt å stoppe opp og lytte til anbefalingene om å roe ned for å bygge opp igjen økonomien - nøyaktig som rådmannen anbefaler.

Om ikke alle lovnader fra samarbeidsavtalen kan leveres i kommende periode, så er det ganske enkelt konsekvensen av at de samme pengene ikke kan brukes flere ganger. Det er også den ubehagelige konsekvensen av at om eiendomsskatten får skli inn i driftsbudsjettet uten å tenke at den skal være en ekstra inntekt for kommunen en periode ved økt behov, så er den smertefullt vanskelig å fjerne.

Det eneste sikre er at det i hvert fall ikke er rådmannen som skal «henges» for å sette ord på hva som trengs for å ruste kommunen økonomisk for framtida. Rådmannen gjør jobben sin, og så er det opp til politikere å overkjøre, overstyre eller eventuelt formidle noen andre veivalg framover. I verste fall har vi kun sett starten på en utvikling med stadig trangere driftsbudsjett i kommunen vår. Den veien vil vi ikke.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags