SP: Nei til sammenhengende sti langs Nitelva

IDA Eliseussen: Ida Eliseussen fra Sp i Nittedal.

IDA Eliseussen: Ida Eliseussen fra Sp i Nittedal. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevØnsket om å anlegge sykkelsti og turvei langs elva høres i første omgang ut som en glimrende idé. Men hvis vi begynner å se på hvilken betydning Nitelva har for biologisk mangfold, bør vi straks legge spaden ned og trekke oss rolig vekk. For hit kommer rådyrmora med kalv for å drikke, her får beveren bygge sine boliger i fred, her kan elgen krysse over på vinteren på sin vandring fra Nordmarka til Romeriksåsen og her hekker gråhegre. Nitelva fungerer som et livsviktig økosystem for svært mange arter som har elva og elvebredden som sitt leveområde. Området ved elva er en livsnerve for planter og dyr som har fast tilholdsted der, og for dyr på vandring. nitelva er også en av elvene i Norge med rikest rødlista artsmangfold.

Denne spesielle elvenaturen må oppleves uten at vi mennesker forstyrrer den for mye. Kanotur på elva kan anbefales, og det må gjerne ryddes enkle turstier ned til plasser for fisking og bading på noen strekninger. Men å anlegge vei langs hele elva nlir noe helt annet. Senterpartiet har lenge gått inn for bygging av atkomstvei til et utvalg punkter i elva, slik at rullestolbrukere og andre som har begrensninger for å ta seg fram i terrenget også kan få oppleve elvenaturen.

LIVSNERVE: Nitelva ved Smedstua i Søndre.

LIVSNERVE: Nitelva ved Smedstua i Søndre. Foto:

Bare få av dem som går inn for opparbeiding av turvei langs Nitelva, har nok tenkt over hvordan en slik vei skal gripe inn i elvelandskapet. Over veldig mye av den slyngende, langstrakte Nitelva har elvekanten tre soner: Nærmest elva er selve elvebredden - ofte et smalt belte som oversvømmes ved flom og med mange spesielle plantearter. Så følger de fleste steder et belte med gråor-heggskog som også har en rik og spesiell vegetasjon i bunnen. Det er her elkg og rådyr hra fristed. Utenfor skog- og krattbeltet er det ofte dyrka mark. Hvilket av disse tre beltene skal angripes hvis turvei skal bygges? Med oppbygging for å få en tørr vei kan kanskje fire meter anleggsbredde være aktuelt. Det blir fort et stort arealmessig inngrep av slikt.

Under Folkehelseloven skal forskrift om miljørettet helsevern sørge for at kommunen tar ansvar for de faktorer i mijøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. I Nittedal er vi veldig gode på de to siste som omhandler fysiske og sosiale faktorer..... for mennesker. Vi må bare huske på at vi deler naturen med så mye mer enn mennesker.

Det biologiske mangfoldet i naturen som vi mennesker er en del av og ikke herre over, består av mange elementer der alle har sin spesielle funksjon. Dersom et eller flere av disse elementene skades eller ødelegges, kan det få store betydninger for "balansen" i økosystemet. Vi mennesker har gjort mye dumt opp gjennom tidene når det gjelder å forstå hvordan vi skal ta vare på naturen, og vi ser større og større forstyrrelser i økosystemene rundt oss. Vi mennesker er avhengige av naturen.

Så la oss være så kloke at vi løfter blikket vårt og setter Nittedal i en større sammenheng. Vi trenger ikke denne stien. Vi har skogen på begge sider av dalbunnen full av flotte turmuligheter og vi har gangvei hele veien både til Lillestrøm og Oslo. Vi trenger ikke dette. La dyr, fugl og fisk få beholde hjemmene sine og la oss ha elvenaturen som en del av den grønne bygda vår.

Dette vil også være en vinn-vinn-situasjon for økonomien. Å bygge en slik turvei langs elva vil koste millioner av kroner, i tillegg til å forstyrre økosystemet. La oss heller prioritere å bruke disse pengene på gode skole- og helsetjenester eller til å bygge et parkeringshus her i sentrum slik at vi slipper å ta dyrket mark sør for Svartkruttveien til innfartsparkering.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags