Marka-mystikk mellom to permer

GIKK  IGJEN:  Illustrasjon fra boka som viser gjenferdet av den svenskfødte jernverksforvalteren Nicolaus Magnus Widerberg, med sin flagrende kappe og bredbremmede hatt, på Hakadals verk.

GIKK IGJEN: Illustrasjon fra boka som viser gjenferdet av den svenskfødte jernverksforvalteren Nicolaus Magnus Widerberg, med sin flagrende kappe og bredbremmede hatt, på Hakadals verk. Foto:

Even Saugstad har samlet historier om nisser, huldrer, gjenferd og andre mystiske fenomener i Marka.

DEL

Så sent som i 2010 ble det observert spøkelser i stasjonsbygningen på Nittedal stasjon, som resulterte i en episode i TVNorge-serien Åndenes makt. Markaentusiast og historieformidler Even Saugstad kobler seg på renessansen for spiritualitet og overnaturlige fenomener når han nå gir ut boka «Mystikk og overtro i Oslomarka». Base for boka er over 100 år gamle fortellinger; flere fra Nittedal.

– Boka formidler hva folk har hørt og opplevd i Marka gjennom de siste to hundre år, forteller Saugstad.

– Jeg er selv ikke noen Åndenes makt-fyr, men alle historiene jeg har kommet over om mystikk og overtro, gir en spennende innfallsvinkel til turområdet jeg er så glad i, fortsetter han.

Gjenferd på Hakadals verk

Den eldste Nittedal-referansen i boka handler om noe som må ha skjedd for rundt tusen år siden. Da skal Holterkolltrollet i Holterkollen ha kastet en stein mot Hakadal kirke, men steinen landet ved Kirkeby gård.

Ei yngre fortelling er sakset fra Johannes Dahl (1872 - 1969), som vokste opp på Hakadals verk. Dahl mente selv han flere ganger hadde hørt gjenferdet etter Else Margrethe Widerberg, kona til Nicolaus Magnus Widerberg (1777 - 1841), som forvaltet jernverket i en lang og framgangsrik periode på begynnelsen av 1800-tallet. Nicolaus gikk også igjen.

«Særlig i skumringen kunne man i mange år etter deres død se forvalteren vandre omkring mellom søylene på verkets hovedbygning, iført sin tradisjonelle flagrende kappe og bredbremmede hatt. Det var som han ikke helt ville gi slipp på jernverksdriften. Gjennom gangene i annen etasje på hovedbygningen kunne man lenge høre fruens raske skritt», skriver Saugstad med referanse til Dahl.

Matthias Skytter og nissen

Nittedals mest kjente eventyrforteller og skrønemaker gjennom tidene må vel være Matthias Skytter, siden han er viet et helt kapittel i Asbjørnsen og Moes samlede eventyr, og siden han som følge av dette har fått en vei oppkalt etter seg midt i Nittedal sentrum. Det var for øvrig langs denne veien, omtrent, at Matthias så huldra.

Anslagsvis en gang rundt 1800 fikk Matthias se nissen på Laskerud, plassen under Mo gård der Matthias vokste opp. Ja, han ikke bare så nissen, men forvekslet nissen med det han trodde var ei bikkje da han sent en kveld skulle hente et fange høy til hesten inne på stalltrevet og fikk tak på to lodne ører nede i høyet. Matthias tok vesenet og kastet det inn i underlåven. Det skulle han få svi for:

KLASSIKER.: Hans Gudes tegning av da Matthias Skytter møtte nissen på Laskerud.

KLASSIKER.: Hans Gudes tegning av da Matthias Skytter møtte nissen på Laskerud. Foto:

«I det samma je skulle gå ut, var det rektig som én skulle slått beina unna meg, og je rulla så freskt over ende at je aldri har rulla freskere; og da je kom oppatt, så sto´n i stalldøra og skrasla og lo så den raue topplua nikka.»

Ørfiske og Skredderud

Even Saugstad har også med gamle historier om spøkeri på Ørfiske gård. Særlig hvis en kom forbi her en fredag nærmere midnatt var sjansene store for å få se en gammel mann som gikk rundt på tunet med hodet under armen.

Plassen Skredderud ved Skredderudtjern, på Slattum, skal ha vært ett av de mest «huldine» stedene i Lillomarka, det vil si at overnaturlige krefter florerte.

«Det var mye tusser og nisser på ferde oppe ved Skredderud. Hvis vi ikke la oss i rett tid, men romsterte inne i stua, slo nissen i veggen så det smalt. Ingen våget å trosse slike karer.»

Her er det Arvid Løvstad som forteller om guttedagene på Skredderud tidlig på 1900-tallet, sakset fra boka Lillomarka Nittedalsmarka av Eivind Heide fra 1993.

Nyere tids mystikk

– I dag er det kanskje ikke så mange som tror på disse historiene, men de som fortalte dem, var sikre på at dette var virkelig, sier Even Saugstad.

MARKAKJENNER:  Even Saugstad har gitt ut flere bøker om Marka.

MARKAKJENNER: Even Saugstad har gitt ut flere bøker om Marka. Foto:

Folk var skeptiske også på 1800-tallet. Peter Christen Asbjørnsen lar det skinne gjennom at han ikke tror stort på det Matthias Skytter forteller. I Nittedal skal Matthias ha hatt det ryktet at han heller la til enn trakk fra.

Ei av de nyeste historiene i Saugstads bok utspiller seg rett over kommunegrensa til Oslo; på Røverkollen. Der opplevde en gjeng speidere fra Bryn speidergruppe noe mystisk da de i 1999 var på overnattingstur. I grålysninga søndag morgen fikk flere speidere se ei gammel dame som plutselig dukket opp midt ute på leirplassen. Da hun ble oppdaget, forsvant hun opp i åsen på bare noen sekunder.

Navnet Røverkollen kommer for øvrig av at røverbander i området var en trussel mot veifarende bønder langs Gamle Bergensvei og Gamle Trondheimsvei. Å loppe veifarende for lommerusk er i dag overtatt av Fjellinjen nede på nye Trondheimsveien.


Artikkeltags