Få kan betvile at en epoke er over når en markant avisredaktør gir seg etter drøyt 36 år. Ballen han legger igjen er en lissepasning, men til hvem?

HISTORIER FRA GRUNNFJELLET: – Hvis vi ikke innfrir, mister vi ballen. Det som gir størst leserinteresse er det samme som vi alltid har sverget til: en god miks av lokale saker og sterke historier rett fra grunnfjellet, skriver Tor Hjelset i sin første leder som redaktør i Varingen.

HISTORIER FRA GRUNNFJELLET: – Hvis vi ikke innfrir, mister vi ballen. Det som gir størst leserinteresse er det samme som vi alltid har sverget til: en god miks av lokale saker og sterke historier rett fra grunnfjellet, skriver Tor Hjelset i sin første leder som redaktør i Varingen. Foto:

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Få kan betvile at en epoke er over når en markant avisredaktør gir seg etter drøyt 36 år. Ballen han legger igjen er en lissepasning, men til hvem?

Stemningen var temmelig laber for bare få år siden. Lokalavisen slapp inn baklengsmål i takt med synkende lesertall. Angrepet fungerte dårlig. Vi manglet de rette verktøyene for vinne nye digitale lesere. Kollapsen i annonsemarkedet tvang fram en reduksjon i garderoben. Antall ansatte i avisa var nær halvert siden toppårene. Det verket i bein, armer og hjerter når vi ikke lenger kunne gå på like mange lokale arrangement og fylle oppslag etter oppslag med store reportasjer fra skirenn og korkonserter. Det ble tungt å drive lokalavis.

Nå er situasjonen snudd på hodet. Vi er ikke flere på jobb, snarere tvert imot. Likevel har pilene begynt å peke oppover. Snart kan lokalavisa notere to år på rad med solid overskudd. Verktøyene vi manglet er tilgjengelige, servert av et solid støtteapparat. Nå følger vi time for time med på hva dere liker å lese om. Daglig får vi rapporter om nye lesere som er interessert i å betale for det de får servert.

Spilleren som tar pasningen er lykkelig mottaker, men overhodet ikke skrudd sammen for solospill. Både redaktør og redaksjon er nysgjerrige og interessert i historiene bygdefolket har å by på. Pasningen går altså ikke til den lille flokken i Varingens lokaler alene. Ballen gikk for tre år siden til Amedia. Beslutningen satt langt inne. Varingen borget for suverenitet. Vi slo stolt fast at bygdas lag og foreninger var våre eiere. Da Varingen likevel gikk til et konsern, var det til et som har evigheten som perspektiv og dessuten trimmer oss til å vende blikket mot lokalmiljøet. Vi skal beholde ballen i laget.

Løsningen på armoden tidlig på 2010-tallet er enkel: Deg! Dere! Vi! Tallene taler sin klare tale, og er en lykke for en dedikert lokalavisjournalist. Det er lokale mennesker som selger. Historiene og ansiktene til mennesker som du og jeg kjenner. Det vi tidligere kalte klickbait fungerer bare sånn måtelig. Lokale avislesere lar seg ikke lure. Hvis vi ikke innfrir, mister vi ballen. Det som gir størst leserinteresse er det samme som vi alltid har sverget til: en god miks av lokale saker og sterke historier rett fra grunnfjellet. De historiene du, den unge gutten i teateret, en skimamma eller naboen kan fortelle. Vi skal få lov til å ta ballen sammen, og sørge for at Varingen er og forblir verdens beste til å fortelle gode historier om og fra hakadøler og nittedøler.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags