Lærernormen er en nedre grense for gjennomsnittlig lærertetthet for hvert hovedtrinn på en skole. Det betyr at det noen ganger kan være færre elever per lærer i timene og andre ganger flere. Skolene har innenfor hovedtrinnene handlingsrom til å prioritere og bruke lærerressurser der de selv vurderer at det er mest behov for dem.

Evalueringen er gjennomført av NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) på oppdrag for Kunnskapsdepartementet. Den viser at de fleste skolene oppfyller lærernormen, og det har blitt færre elever per lærer i ordinær undervisning, spesielt på 1. til 4. trinn. I skoleåret 2021/22 var det 88 prosent av skolene som oppfylte normen. De 12 prosent av skolene som ikke oppfylte normen gjelder særlig store skoler i tett befolkede områder. Mange av disse oppfylte nesten normen.

Lærernormen har ikke ført til at andelen lærere uten lærerutdanning har økt, at det har blitt færre andre yrkesgrupper i skolen eller at distriktene har mistet lærere til byene. Normen ser heller ikke ut til å ha påvirket elevenes skoleprestasjoner målt på nasjonale prøver. Tidligere forskning, både internasjonalt og i Norge, har heller ikke funnet noen klar sammenheng mellom lærertetthet og læringsresultater.

– Det er viktig med god lærertetthet på alle skoler, men lærernormen må ikke forstås som et tak på hvor mange lærere en skole bør ha. Det viktigste for barn og unges læring, mestring og trivsel er at de møter kvalifiserte lærere som har tid til å se den enkelte elev. Lærerne opplever at høyere lærertetthet gir dem mer tid til hver elev, og mer rom for tilpasset opplæring. Flere lærere er også nøkkelen til mer praktisk læring og tidligere innsats i skolen, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).