– Håndteringen skal ha et helhetlig folkehelse- og samfunnsperspektiv, ikke et ensidig covid-19-perspektiv. God overvåkning, oppdatert kunnskap og god beredskap er viktige forutsetninger for at dette skal fungere, sier Kjerkol.

– Kommunene skal kompenseres for nødvendige merutgifter som følge av den økte beredskapen. Regjeringen vil komme tilbake med en fornyet vurdering av beredskapsnivå og kompensasjon i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Regjeringens beredskapsplan vil ellers ha en varighet frem til juni 2023.

Oppretthold beredskapen

Testing, isolering, sporing og karantene (TISK) har vært sentralt i regjeringens koronastrategi og håndtering. TISK-tiltakene er en del av beredskapsplanen, og skal raskt kunne innføres igjen ved behov. Kommunene er bedt om å inntil videre opprettholde beredskap slik at de kan teste én prosent av befolkningen i uka med PCR.

Kommunene bes også lage planer for oppskalering av kapasiteten gjennom omdisponering av personell. I tillegg må kommunene ha planer for å etablere et smittesporingssystem i løpet av to uker, blant annet gjennom å beholde nødvendig infrastruktur som telefon- og IKT-systemer. Det spesifikke rådet om å være hjemme i fire døgn etter koronasmitte oppheves imidlertid.

Vaksineprogram forlenges

– Koronavaksinasjonsprogrammet videreføres fram til juni 2023. FHI gjør løpende vurderinger av behovet for en fjerde dose, og det kan komme en anbefaling fra FHI om en oppfriskningsdose til de eldste og risikogrupper før vintersesongen 2022/2023, Kommunene må ha et løpende tilbud, slik at alle som ønsker å starte eller fullføre sin vaksinasjon kan gjøre det, sier Kjerkol.

Gjennom avtale med EU har regjeringen bestilt vaksiner fra Pfizer-BioNTech og Moderna, som også inkluderer vaksiner utviklet for omikron-varianten. Det er ikke avklart når disse er ferdig utviklet, eller om de vil være bedre egnet enn de som benyttes i dag.

Koronasertifikat

Regjeringen har laget tiltakspakker med nasjonale smitteverntiltak som kan brukes som et overordnet rammeverk ved mulige smitteutbrudd og nye virusvarianter. Det er også laget tilsvarende tiltakspakker på innreiseområdet.

– Koronasertifikat er ikke i bruk i Norge, men er fortsatt i bruk i enkelte andre land. Vi må være forberedt på endret smittesituasjon og at det kan bli nødvendig å gjeninnføre strenge smitteverntiltak, både nasjonalt og ved innreise til Norge. Regjeringen arbeider derfor med sikte på å forlenge de midlertidige reglene i smittevernloven om koronasertifikat, sier Kjerkol.