På tampen: Pakketid

TANKER OM TING: Varingens journalist Liv Seiff. (Arkivfoto: Tor Hjelset)

TANKER OM TING: Varingens journalist Liv Seiff. (Arkivfoto: Tor Hjelset)

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Jul snart. Og jeg har pakket inn i evigheter alt. Pakket inn og opp og ned og bort. Kanskje er det Netflix sin skyld, og kanskje var jeg bare overmoden (Nei, ikke i alder!), for brått fikk jeg nok av alle tingene. Etter å ha sett Minimalism på Netflix tok planen form. Selge, gi bort, minimere. Flytte fra leilighet til hybel og hytta. For å få ro i sinnet. Og tid. Jommen sa jeg uro i sinnet! Jeg gikk fra lite tid til «hjælp-tiden-har-gått-totalt-fra-konseptene» tid. Litt som juleforberedelser. I månedsvis.

Da julemarsipanen tøt ut i butikkene i oktober satte unntakstilstanden inn.

– Så bra at du har løk stående fremme, det pleier vi å anbefale. Og så må du kjøpe krydderurter, sa stylisten. Og beordret snuing av bøkene i hylla. Hamsun og Shakespeare ble fikse stylingdetaljer med noen gode timers gråtkvalt jobbing (snu Shakespeare?). Det luktet nymalt da fotografen kom og takstmannen var hyggelig, brukte god tid og messet smilende: Slitt. Slitt. Slitt. Og så var det visning. Visning-er. Med krigstyper om Ragnarok i boligmarkedet på forsiden av DN. En perfekt visningsleilighet uten et støvkorn, shampooflasker og kaffetrakter fremme. Med katt. Uke etter uke etter uke. Godt jeg har god tid til husarbeid.

Og pakketid. Eier du flere enn syv ting, så eier tingene deg, heter det. Ting-eide jeg. Jeg har sortert barneklær og kunst. Kravlet meg gjennom minner og avisutklipp. Kvittet meg med. Resirkulert. Annonsert. Desimert. Justert. Frustrert! Hvordan er det mulig å eie så mye? Når jeg kjøper mest brukt. Litt mye på loppis kanskje? Og jeg har kompromisset. Mellomlager. Det måtte bare bli sånn. Alt jeg ikke klarer å kvitte meg med akkurat nå. Stablet til senere. Jeg får bruke tiden frem mot sommeren til å åpne mine egne «julepakker».

Men for en gangs skyld er julevasken i rute. For den har jeg bestilt på nett.

Hva jeg ønsker meg til jul? Absolutt ingenting. Og snille barn. Men det har jeg.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags