Fra nyttår gjelder nye miljøkrav for jordbruket i Oslo og Viken. Målet er å hindre avrenning til vassdrag gjennom å snevre inn mengden jord som pløyes om høsten og blir liggende uten plantedekke gjennom vinteren.
– Det meste av jordbruksarealene i Nittedal har fått regionale miljøkrav. Om du driver jordbruk i Nittedal, er det viktig at du setter deg inn i reglene, melder landbrukskontoret for Hadeland og Nittedal.
Her er noen av de nye kravene:
• Det skal ikke jordarbeides nærmere enn to meter fra nedløpskummer.
• Erosjonsutsatte dråg skal ikke jordarbeides om høsten.
• Det skal være buffersone langs alle vassdrag som mottar avrenning fra fulldyrka jord.
• Flomutsatte arealer skal ikke jordarbeides om høsten.
Leder Olav Aaraas i Nittedal og Hakadal bondelag forteller at mange bønder her i bygda allerede er flinke til å unngå høstpløying på utsatte steder, men at noen må endre praksis.
– Landbruket er i endring for å bli mer miljøvennlig, sier Aaraas:
– Det er mye snakk om å drive såkalt regenerativt landbruk, der vi driver mer på lag med naturen. Det innebærer mindre jordbearbeiding og at jorda skal ha grønt dekke så mye som mulig.
Ulempene med ikke å pløye er at det blir mer utfordrende å holde ugraset i sjakk og at det blir vanskelig å komme like raskt i gang med våronna.
– En metode er å så rett i stubben om våren, som gjør at du ikke trenger å pløye. Da kreves eget såutstyr, sier Aaraas:
– Den store fordelen med å ikke pløye er at vi tar vare på mer av den verdifulle jorda. Vi holder dessuten igjen mer karbon.
Mildere vintere og mer nedbør gir økende fare for erosjon, det vil si utvasking av jord. For mye jord i for eksempel Nitelva og Oslofjorden fører til eutrofisering, det vil si overgjødsling som paradoksalt nok gjør det vanskeligere for fisk og andre vannlevende organismer som er avhengige av oksygen.