Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Mange har kanskje sett vitsetegningen som viser en mor som drar barnet sitt inn i huset i 1996 for at det skal være litt inne, mens hun i 2016 drar barnet sitt ut av huset for at de skal være mer ute.
Det er en utfordring i dagens samfunn at vi ser en utvikling hvor barn og unge blir stadig mer inaktive. Flere foretrekker dataskjermen og å være sosial via sosiale medier, spill og chatterom i stedet for å møte andre barn ute, leke og drive med idrett. Inaktivitet er ikke bra for folkehelsa og øker faren for livsstilssykdommer for dagens barn og unge.
KrF har kjempet for å få mer fysisk aktivitet i skolen. Nå har det blitt en time mer i uka. Det er bra. Samtidig må vi også finne andre måter å øke aktiviteten på.
Da Dagfinn Høybråten var helseminister i 2003, innførte han det som heter grønn resept. Grønn resept er tiltak for å øke legenes og pasientenes fokus på behandling av livsstilssykdommer uten bruk av medisiner. Det er en avtale mellom fastlege og pasient hvor det angis alternative tiltak som sunn kost, vektreduksjon, røykestopp og mer fysisk aktivitet. Dette er en viktig del av forebygging og behandling av blant annet høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2.
Mange steder kalles dette nå frisklivsresept. Men en slik ordning bør inkludere barn og unge. I blant annet Ski kommune er det innført frisklivsresept for barn og unge under 18 år. Leger kan skrive ut en frisklivsresept for unge som står i fare for å få livsstilsykdommer. De gis tilbud om veiledning for å endre levevaner knyttet til fysisk aktivitet, kosthold, tobakkslutt og søvn. Dette skjer gjennom dialog med lege, helsesykepleier, NAV og annet helsepersonell.
Livsstil og helse for barn og unge er viktig. Du kan legge et godt grunnlag for god helse og komme ut av negative mønstre tidlig i livet. Frisklivsentralen i Nittedal tilbyr et godt tilbud som må videreføres.
Ja til friskliv!