Etter mange timers arbeid kunne Richard og teamet endelig åpne Olaløypa: – Gjør at vi kan slippe inn flere

Snøkanonene går for full guffe i det kalde været.

I bakken jobber Varingskollen-personell på spreng.

– Det skal bli deilig å bli ferdig med snøproduksjon og få åpnet alt. Det blir lange dager, medgir daglig leder i alpinsenteret, Richard Palmgren (55).

Han forteller at alpinsenteret trolig kan ha full park åpen fra neste helg.

– I kveld åpner vi nedre del av parken. Så fortsetter vi å produsere øvre del av parken i helgen. Planen er å kunne åpne øvre del neste helg, sier Palmgren til Varingen fredag.

For han og de andre som jobber i Varingskollen innebærer snøproduksjonen jobb døgnet rundt.

– Jeg sover nesten ingen ting, og kan våkne om nettene og gå ut med kikkerten for å se at snøkanonene går, humrer Palmgren og legger til.

– Men sånn er det i sesongen. Det blir en livsstil.

– Vi er glad så lenge det er kuldegrader

Den siste uken har ikke vært noen unntak med tanke på travelhet for dem som jobber i Varingskollen.

Men fredag ettermiddag kunne de også slippe nyheten om at det ble mulig å åpne Olaløypa fra toppen søndag.

– Det har vært litt jobbing siste uka ja. Men vi er glade så lenge det er kuldegrader og det snør. Vi er en god gjeng, sier Espen Meldgaard (43), som er blant dem som er med å jobber i Varingskollen.

– Hva er det som gjør at du har lyst til å bidra i Varingskollen?

– Det er vel engasjement for lokalsamfunnet og et ønske om at ungdom skal ha et sted å være. Jeg husker selv hvor morsomt det var å stå her som yngre, sier Meldgaard.

Innimellom slagene rekker han og Palmgren og utveksle noen ord.

– I år føler jeg at ting har gått på skinner. Vi har vært heldig når først kuldegradene kom, sier Meldgaard.

– Ja, og det er nok mye takket være dugnadsarbeidet, spesielt i høst da det ble gjort forberedelser og sjekking av utstyr. Samtidig har vi greid å treffe kuldevinduene, konstaterer Palmgren.

– Målt i antall dager med snøproduksjon kommer det til å bli rekord om kulden holder seg, og rørgater ikke fryser. Vi pleier å ha mellom 23 og 24 dager med snøproduksjon. Jeg tror at vi i år kommer under 20, legger Palmgren til.

Forrige sesong ble avbrutt: – Tok noen uker før jeg landet

Den siste uken med tilnærmet perfekt vær for snøproduksjon står i skarp kontrast til hvordan fjorårets sesong endte for Varingskollen.

Da måtte alpinanlegget takle en sesong preget av vanskelige snøforhold, som ble avbrutt før påske av koronanedstengingen.

– 12. mars stengte vi ned Varingskollen. Først skulle vi holde stengt i 14 dager Derfor fortsatte vi å preppe, men vi skjønte rimelig raskt at sesongen var over. Da gjaldt det å redde det som reddes kunne, forteller Palmgren.

De solgte det som var igjen av brus, baguetter og vaffelrøre, og begynte nedrigging.

I begynnelsen av mai fikk Palmgren reise hjem til Sverige.

– Det ble veldig rart på et vis, og det tok noen uker før jeg fikk landet, medgir Palmgren.

.

I tiden mellom juli og august startet forberedelsene til årets sesong.

– Da forberedte vi oss som om vi skulle åpne normalt, noe vi også fikk gjort. Men koronaen lå jo hele tiden og gnagde bak i skallen, og gjør det fortsatt, sier Palmgren.

Koronaen har gjort at Varingskollen har måttet handle inn utstyr som håndspritdispensere.

– Vi har også måttet tenke nytt om hvordan vi håndterer personer som skader seg i løypa. Da må vi tenke smittevern, forteller Palmgren.

I tillegg er det lagt begrensninger på hvor mange som kan slippe til i bakkene av smittevernhensyn.

– Sånn som i dag, fredag, er vi utsolgt for skipass. Det er jo leit å ikke kunne ta imot alle som ønsker å komme. Når vi nå får åpnet Olaløypa, og etter hvert hele parken, får vi større områder og kan slippe inn flere folk, forklarer Palmgren.

–Vi ligger godt an

Fordi forrige sesongen ble avbrutt, havnet Varingskollen i en vanskelig situasjon økonomisk.

– Vi jobbet med kompensasjonsordningen men fikk ikke fikk en eneste krone til å begynne med. Da skjønte vi ganske raskt at det begynte å bli krise. Men så ordnet det seg ved at vi fikk én million i støtte fra Sparebankstftelsen, støtte fra kommunen, og etter hvert fra Lotteritilsynet, samt støtte fra en privat til vinsjemaskin, noe som var fantastisk, sier Palmgren.

Nå kan han forteller at årets sesong ser bra ut økonomisk.

– Vi ligger godt an. Jeg venter på desemberresultatet enda, men det ser lovende ut, sier Palmgren.

– Hvor viktig vil du si det er at årets sesong blir god?

– En nedstenging til ville ikke vært kroken på døren for Varingskollen, men det ville ikke vært langt unna. Skulle det bli en nedstenging til må kompensasjonsordningene være annerledes. Da må vi og de andre anleggene som ikke fikk støtte i forrige runde, få det, sier Palmgren.

Til tross for smittesituasjonen, velger han å i størst mulig grad ikke bruke tid på det som kan skje.

– De vaksinene som kommer gir jo noen positive signaler. Vi kan ikke gå rundt å tenke for mye på hva som skjer hvis det kommer en ny nedstenging, sier Palmgren.

Ikke vært i hjemlandet siden september

For Palmgren har koronasituasjonen bydd på flere utfordringer enn driften av Varingskollen. Selv om han i alpint-sesongen har tilhold i Hakadal, bor Palmgren opprinnelig i Mora i Sverige, og har familie i nabolandet i øst.

– Jeg har ikke vært hjemme i Sverige siden første helgen i september, og det er klart at det har jo vært litt slitsomt, forteller Palmgren.

Ofte pleier han å få besøk i Hakadal av familien rundt jul eller nytt år. Det gikk ikke i år.

– Jeg kunne jo reist hjem, for jeg slipper inn i Sverige. Problemet er at jeg må sitte ti dager karantene når jeg kommer tilbake, og det går ikke nå midt i sesongen, forklarer Palmgren.

I stedet blir det hyppige telefonsamtaler hjem.

– Situasjonen er jo som den er, og de hjemme har jo forståelse for det. Og jeg har jobben her, så da går det fint. Men det er klart, det blir bra når man får slippe hjem en helg igjen, sier Palmgren.

Begynte karrieren i Alpene

Det var for omkring 20 år siden at Palmgren for alvor begynte i skibransjen. Men de aller første skijobbene tok han etter at han var ferdig i militæret.

– Da begynte jeg som skilærer i Alpene, i Italia og Østerrike. Etter det jobbet jeg en liten periode innenfor shippingbransjen i selskapet DFDS, før jeg begynte med skianlegg igjen. Etter det har jeg ikke vurdert en annen bransje, sier Palmgren.

Blant annet har Palmgren jobbet med større alpinanlegg i Trysil, Geilo og Sverige.

– Min oppgaver der ble veldig mye knyttet til det administrative. I Varingskollen er jeg involvert i absolutt alt. Her er jeg på skiutleie og skrur bindinger også. Det er nok det jeg liker best ved å være her, sier Palmgren.

– Hvordan er det å drive et anlegg som er eid av en idrettsforening?

– Man blir mye mer bevisst på kostnader her enn andre plasser der man har en rik eier som kan spytte inn noen millioner om det trengs til en investering. Her snur vi på hver krone, og må vurdere investeringer, bemanning og innkjøp av varer. Det er et voldsomt ansvar føler jeg. Samtidig er det veldig positivt, og man driver mer med hjertet her. Likevel er det et press, sier Palmgren.

Selv om jobben er intens, finner han glede ved å yte service og se familier og folk kose seg i bakkene.

– Mange av dem som kommer i bakken kjenner jeg jo igjen fra lokalmiljøet. Der er veldig trivelig, sier Palmgren.

– Må være et sted der det er utvikling

Noe av det som trigger ham, er mulighetene han ser i Varingskollen.

– Som person har jeg nok litt gründer-mentalitet. Jeg må være et sted der det er utvikling og målsettinger, som Varingskollen har. Det er en del gammelt utstyr og små ressurser kanskje, men samtidig et vanvittig potensial. Det trigget meg da jeg tok jobben her, sier Palmgren.

Blant mulighetene trekker frem, er å få Kariløypa opp å stå med muligheter for snøproduksjon og lys. Palmgren nevner også stolheis.

– Hva tenker du om mildere vintre og utfordringer knyttet til det?

– Jeg føler at jeg har levd med diskusjonen om mildere vintre i 20 år. Det er ikke noe nytt i og for seg at det kommer en grønn vinter innimellom. I Varingskollen er vi heldig fordi det alltid blir litt kaldere enn mange av plassene rundt. Samtidig utvikler snøproduksjonssystemene og teknikken seg, slik vi kan produsere i høyere og høyere temperaturer. I år startet vi produksjon i to og en halv kuldegrader. Det hadde ikke gått for ti år siden. Jeg ser ikke at grønne vintre er en fare her i mange år fremover, selv om vi kan få en slik vinter innimellom, forklarer Palmgren.

Han viser blant annet til at Varingskollen greide å ha skiforhold i forrige sesong, til tross for en del mildvær.

– Selv om det var regn minst en dag hver eneste helg fra romjulen til vi stengte, hadde vi knallfine forhold. Det er på grunn av kunstsnøen. 40 centimeter kunstsnø tilsvarer nesten to meter natursnø når du får trykket den sammen. Den er slitesterk som bare det, og tåler mye regn, forklarer Palmgren.

– Men det er klart at vi merker at det er mindre folk her hvis det er grønt på plenene i Oslo. Selv om det kan være topp forhold her. Det er noe vi merker særlig om våren når folk begynner å tenke på å få ut båten. Da er det entusiastene som kommer, fortsetter han.

Skulle ikke tilbake til Norge

Før Palmgren kom til Varingskollen, jobbet han i et skianlegg i Tänndalen, like over svenskegrensen ved Røros.

– Jeg følte jeg var ferdig der, og at jeg ikke kunne få så mye mer ut av det anlegget. Umiddelbart hadde jeg ingen ny jobb å gå til, og planen var å vurdere litt. Så ringte en kompis i Oslo og gjorde meg oppmerksom på at det var ledig en stilling i Varingskollen, sier Palmgren.

Han sendte en jobbsøknad, og ble innkalt til intervju i Oslo. Senere gikk han videre til andre runde der han møtte leder i Hakadal Idrettslag, Per Ole Thorsen og resten av styret.

– Noen ganger treffer man folk og føler at det det klikker med en gang, sier Palmgren og knipser beskrivende med fingrene.

Han skryter av styret i Hakadal IL.

– Per Ole er faktisk en stor del av grunnen til at jeg valgte å jobbe her. Han er opptatt av at vi skal ha det bra, sier Plamgren, og fortsetter.

– Jeg hadde faktisk ikke planer om å flytte tilbake til Norge for å jobbe, men jeg så at det fantes et enormt potensial her. Og det trigget meg. Jeg angrer ikke et sekund, smiler Palmgren.