Men elbilen er jo slett ingen ny oppfinnelse! De første kom på slutten av 1800-tallet, altså omtrent samtidig med automobilen med forbrenningsmotor. Argumentene for elbil var nesten de samme den gang. De var utslippsfrie og stillegående, i motsetning til bensinmotoren som bråkte, røyk og måtte sveives i gang.

Med en toppfart på bare 32 km/t og begrenset rekkevidde ble de hovedsakelig brukt av de rike til å sirkulere rundt i byen. Men de ble ofte markedsført spesielt for kvinner som ikke ville ha olje på fingrene, men en stillegående, ren og røykfri bil. Noen ble til og med laget med falske radiatorer for å gjøre dem mer velsmakende for det mannlige markedet.

Vi kan lese av historiebøkene at rundt år 1900 var ca. 30 prosent av de amerikanske bilene el-drevet. Tenk det! Bare i New York fantes det på den tiden 2.370 elbiler og det var godt med ladestasjoner. Hvor gikk det feil, hvor ble det av elbilen?

Svar; for kort rekkevidde, de gikk for sakte, og ikke minst, man hadde funnet store mengder olje.

Oljefeber

Det finnes en rekke beretninger om bruk av petroleumsprodukter i tidligere tider. Noas ark og Babylons hengende hager ble visstnok tettet med bek, en slags tjære laget av olje. Men det var selvsagt USA som «tok» oljen i bruk som et kommersielt produkt.

Som den første i verden startet Edwin L. Drake boring etter det svarte gullet. Han fant i 1859 olje på 23 meters dyp, og The Pennsylvania Rock Oil Company var etablert. Fint skal det låte.

Virkelig fart i sakene ble da John D. Rockefeller i 1870 startet Standard Oil Company. Tilgang på drivstoff langs veiene steg i takt med tilgang på råolje, og dermed etableringer av nye bensinstasjoner. Dette skulle vise seg å bli dødsstøtet for videre produksjon og salg av elbiler.

Det har gått 100 år

Så måtte det altså gå 100 år før elbilen igjen kom på banen, eller en litt beskjeden start på begynnelsen av ’90-tallet her på berget. Fra den første Think Classic så dagens lys i 1999, ble det produsert rundt 1.500 biler ved fabrikken i Aurskog. De to siste årene før konkursen i 2011, ble produksjonen flyttet til Finland.

Selve utviklingen av Think-bilen begynte på bakelittfabrikken i Groruddalen i 1991, men mye foregikk faktisk hjemme på kjøkkenbenken hos naboen min i Skytta den gangen, og jeg fikk da også æren av å sitte på med den aller første prototypen. Det var en spesiell opplevelse.

Det kunne jo vært enda et norsk industrieventyr, som i stedet havnet på Norsk kjøretøyhistorisk museum på Hunderfossen.

Tunge batterier

De tidlige elbilene bar preg av å være små bybiler, spartansk utstyrt og med kort rekkevidde. Dette har forandret seg radikalt det siste tiåret. I dag er elbilen ett av flere tiltak myndighetene bruker i argumentasjonen for et renere miljø, og den har fått flere økonomiske fordeler som avgiftsfritak, gratis passering i bomringen osv.

De har minst samme komfort som «andre» biler, og noen av dem går faktisk Oslo-Trondheim uten ladestopp. Men har vi kommet i mål? Neppe.

Batteriene er fremdeles tunge, og man kan lure på om bilprodusentene sitter på teknologi de ikke vil komme ut med ennå. Jeg kan jo gjenta at de kjørte elbil i New York i år 1900, og at de reiste til månen i 1969, da vi ennå hadde svart-hvitt TV i stua. Nei, det stopper nok ikke her.

Men de trenger noen til å finansiere utviklingen, og det er faktisk deg og meg, mens Øystein Sunde fremdeles synger; Hei Henry Ford, hva har du gjort - jo, bytta til deg bileksos med hestelort!