Betaler 2000 i måneden i "Handicap-skatt"

SKATT PÅ SYKDOM: – Jeg kaller det bare skatt på sykdom sier mamma, Sissel Hoff. Sønnen Mats Hoff Haugli (31) er helt avhengig av hjelpen han får.

SKATT PÅ SYKDOM: – Jeg kaller det bare skatt på sykdom sier mamma, Sissel Hoff. Sønnen Mats Hoff Haugli (31) er helt avhengig av hjelpen han får.

Mads må ut med nesten 2000 kroner i måneden for nødvendig hjelp og pleie. Synes politikerne i Nittedal det er greit, spør mamma Sissel Hoff.

DEL


De tjener ikke stort til sammen, rullestolavhengige Mats Hoff Hauge (31) og samboeren hans Camilla.

Men fordi de har funnet hverandre og kjærligheten og har valgt å bli samboere må det unge paret ut med nesten 2000 kroner i måneden ekstra. For Mats har en muskelsykdom, sitter i rullestol, og er fullstendig avhengig av assistent for å få helt nødvendig hjelp og pleie.

Urettferdig

Servicehunden Inka og Akira hilser blidt velkommen i leiligheten de to har kjøpt i Kruttverket, før de lydig legger seg hver på sin plass.

En koselig leilighet på bakkeplan. Mats manøvrer den store rullestolen rundt i stua med erfaring og styrestikke.

Før han fikk samboer betalte han 200 kroner i måneden for BPA - Brukerstyr perosnlig assistent. Nå belaster han fellesøkonomien med to tusenlapper hver måned.

– Jeg synes det er urettferdig, sier Mats.

Ikke pålagt å ta egenandel

– Det burde ikke være noen egenandel. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg må betale for å få helt nødvendig hjelp. Jeg er jo helt avhengig av denne hjelpen, sier han.

Kommunene er ikke pålagt å ta en egenandel på BPA.

Og mens andre sparer penger på å flytte sammen, er det omvendt for Mats og Camilla.

Det er merkelig at det skal gå på felles inntekt. Og at det er den jeg er sammen med som blir økonomisk belastet.

Camilla jobber i barnehage, med laveste inntekt.

Forferdelig urettferdig

– Han har vært så heldig å få seg kjæreste. Han er sosial far til et barn på tre år. De er en liten familie. I januar skal han bli far, sier mamma Sissel Hoff, som har jobbet med å få den skjulte "skatten" på dagsorden siden den ble innført i 2009.

– Det er en voldsom utgift for en forholdsvis liten inntekt. Jeg synes det er så forferdelig urettferdig med egenandel. Jeg kaller det skatt på sykdom. Samboer får svi fordi de bor med en som er uføretrygdet. Mats får tjenestene, men egenandelen blir høy på grunn av hennes inntekt.

EGEN FAMILIE. – Og det er ikke på grunn av egne barn jeg har holdt på. De har betalt minstesatsen. Men nå har jeg fått et eksempel i min egen familie, sier Sissel Hoff.

EGEN FAMILIE. – Og det er ikke på grunn av egne barn jeg har holdt på. De har betalt minstesatsen. Men nå har jeg fått et eksempel i min egen familie, sier Sissel Hoff.

Utfordrer politikerne

Nå ønsker hun et klart svar fra politkerne i Nittedal.

Politikerne snakker mye om eiendomsskatt og byggesaksgebyrer. Dette nevner de ikke. Hva mener de egentlig om det, spør Sissel Hoff.

– Jeg ønsker å utfordre politikerne i Nittedal - hva mener dere om denne "skatten" . Er det rimelig og anstendig at man skal betale en så høy sum hver måned fordi man har en funksjonshemming. Mener de ja må de si det, ikke bare la det koke bort i kålen.

Ble aldri diskutert

Egenandelen på BPA ble innført i 2009. Da var det H og FrP som hadde flertall i kommunestyret.

– Vi visste vi ingenting før det kom. Vi fikk et brev i posten like før julom at det var innført både for Mats og Stine, sier Sissel Hoff. Datteren Stine (36) har den samme muskelsykdommen.

Det viste det seg da at mange politikere ikke visste hva de hadde vært med på å vedta.

– De beklaget at det ikke hadde vært oppe til diskusjon.

– Aldri skikkelig behandlet

– Jeg har hatt mange samtaler. Både med ordfører og vararodfører, men kommer ingen vei, sier hun. I fjor før budsjettet ba hun om en prat med alle de politiske partiene. FrP og MDG svarte ikke engang.

– Det ble aldri skikkelig behandlet før det ble vedtatt. Og så får man bare vage svar, sier Sissel Hoff. – Og hvis de ikke ønsker å avskaffe den, så må de i det minste diskutere størrelsen på egenandelen.

Ett av argumentene som blir brukt er at "alle andre" tar egenandel.

– De aller fleste kommunene har jo eidendomsskatt. Betyr det at mans ikke skal diskutere det heller?

Brukte eldre som argument

I 2009 snakket hun med Rune Aslaksen i Høyre.

– Hans argument var at de eldre betaler for tjenester som rengjøring, derfor måtte BPA brukerne også gjøre det. Men det blir helt feil å sammenligne funksjonshemmede i alle aldre med pensjonister, sier hun.

– Før man blir pensjonist er man i en helt annen situasjon, med familie og utdanning. At eldre må betale rettferdiggjør ikke at du må betale for praktisk hjelp fra man er 25. Det argumentet kjøper jeg ikke.

Skatt på sykdom

Mats får heller ikke trukket fra egenandelen på Selvangivelsen lenger, understreker Sissel Hoff.

– Og Mats og alle de andre må jo betale eiendomsskatt og. I tillegg må de betale det jeg synes er helt urimelig: Skatt på sykdom.


– Ikke lønnsomt å være samboer med meg

– Fjern den egenandelen tvert. Det er urettferdig rett og slett.

– Jeg vil gladelig betale eiendomsskatt – men ikke betale for å være syk.

Det sier en annen BPA bruker fra Nittedal som har valgt å være anonym.

Hver måned går det 2300 i egenandel for å ha en personlig assistent (BPA). Uføretrygden er på under 15.000.

– Hadde jeg fått egenandel ut fra den inntekten hadde den vært på 150 til 200 kroner.

– Betaler veldig mange penger for meg

– Samboeren min betaler veldig mange penger for meg. Og gjør langt over halvparten av arbeidet hjemme. I tillegg til de mange mentale og psykiske belastningene ved å ha en syk samboer.

For egenandelen regnes ut fra felles inntekt.

Med samboer ble barnetillegget på 37.000 i året fjernet, samtidig med utgifter til BPA på over 27.000 i året.

– Og hvis det nå er sånn at man skal betale for å være syk, burde det vært ut fra min inntekt. Den sykes inntekt.

Lavere i andre kommuner

I tillegg er det dietter, kosthold og nødvendige medisiner som ikke dekkes over folketrygden, på over 2500 i måneden.

– Hvor mange ganger skal samboeren betale for sin syke samboer?

En BPA ordning koster samfunnet veldig mye. Egenandelen er en liten del av det. Hvorfor skal den tas fra den som er avhengig av denne hjelpen og som i tillegg har så lav inntekt, spør brukeren og understreker at det er politikerne i Nittedal som bestemmer beløpet her.

Resten av livet

– Jeg vet det er ulikt i ulike kommuner. Det blir trukket større summer i noen kommuner og veldig mye lavere i andre.

Å sammenligne mennesker med nedsatt funksjonsevne og sykdom blir helt feil, understreker BPA-brukeren.

– Min mor er pensjonist og hun har 23. 000 inn i måneden. Pensjonister får hjelp når de er pensjonister, jeg er kanskje avhengig av dette resten av livet, hvis noen ikke finner en medisin. Og det er unge uføre og.

Likte å holde på

– Store deler av livet handler om å prøve bli bedre og leve så normalt som mulig. Som friske mennesker. En personlig assistent er det som får livet opp å gå. Så jeg kan fokusere på litt andre ting enn sykdom.

– Hadde jeg vært frisk så hadde jeg vært like aktiv som jeg var før. Jeg hadde i hvert fall aldri i livet hatt vaskehjelp og aldri i livet hatt hushjelp heller. Andre som har det kan velge det. Jeg kan ikke det. Jeg er i utganspunktet en som liker å holde på – kanskje mer enn andre – både ute og inne. Sykdommen begrenser det veldig. En assistent kan utføre mange av de oppgavene jeg selv ville gjort.

Større sjanse for å mislykkes

– Studier viser at par der den ene er kronisk syk har mye større sjanse for å mislykkes enn friske. Og sjansen øker jo når man i tillegg til å leve med en som er såpass syk får så store ekstrautgifter.





Artikkeltags