Revolusjonen Helsesista

– Det tar av om dagen, og er hektisk fra morgen til kveld, erkjenner Tale Maria Krohn Engvik, bedre kjent som Helsesista. Hun mener man som voksen må la ungdommer reflektere seg frem til løsninger, i stedet for at man selv skal komme med alle svarene.

– Det tar av om dagen, og er hektisk fra morgen til kveld, erkjenner Tale Maria Krohn Engvik, bedre kjent som Helsesista. Hun mener man som voksen må la ungdommer reflektere seg frem til løsninger, i stedet for at man selv skal komme med alle svarene. Foto:

Tale Maria Krohn Engvik er dama som har gjort det kult å gå til helsesøster. Og ufarliggjort det å si ifra om seksuelle overgrep.

DEL

For ett år siden opprettet helsesøster Tale Maria Krohn Engvik fra Nittedal profilen Helsesista på Snapchat for å være mer tilgjengelig for sine elever der de er – nemlig på mobilen.

38-åringen har nå tatt steget og permittert seg ett år fra jobben som helsesøster i bydel Nordre Aker i Oslo. Nå skal hun kommunisere med ungdommer om små og store problemer via Snapchat på heltid.

Utbrent og sykemeldt

Den tilsynelatende ustoppelige energien har ikke bestandig vært der. For halvannet år siden var Tale utbrent og sykemeldt. Så fikk hun en lysende idé. Når hun ikke kunne være så mye til stede på alle de fire videregående skolene hun pendlet imellom, hvorfor ikke være der for ungdommen tjuefiresju, på deres egen plattform, Snapchat?

Da NRK Dagsrevyen fortalte om Helsesista i beste sendetid i februar, gikk hun fra 700 til 7.000 følgere på ett døgn. Nå er tallet 32.000.

Det er utrolig mange mennesker!

– Ja, det er det. Og det er alle slags folk! Ungdommer, foreldre, besteforeldre, mediefolk og politikere. Men det er ungdommene jeg primært snakker til, da. Unntaksvis gir jeg små råd til foreldre.

– Senk skuldrene og pekefingeren

Hvordan snakker man egentlig med en 15-åring?

– Man bør senke skuldrene og pekefingeren når det kommer til det å snakke om vanskelige ting. Og så kan man ikke bare ta ting ut av det blå, man må sette det i en sammenheng. Jeg råder foreldre til å henvise til noe som har vært på nyhetene angående for eksempel deling av nakenbilder, sexpress eller hasjrøyking. Da føler ikke ungdommene at man er ute etter å ta dem. Men i går var jeg litt streng, altså.

Hvorfor det?

– Jeg snakket om det å sende dickpics (penisbilder). Da ble jeg streng og sa at de gjerne kan kose med tissen sin, men holde det for seg selv.

Helsesøster er blitt kul

Tør ungdommer å ta kontakt når de ser deg på tida?

– Både og. Noen tar snap av meg bakfra, sender og sier de ikke turte si hei. At de ble starstruck. Det er jo kjemperart for meg, for det å gå til helsesøster har jo vært tabu i seg selv. Det er et sted hvor andre helst ikke vil bli sett. Nå er det plutselig helsesøster blitt noe kult, og jeg virkelig håper denne effekten sprer seg over hele landet.

– De ser nok mye mer porno nå

Lurer ungdommer i dag på andre ting enn da du var tenåring?

– Det er mye av det samme, men med sosiale medier har jo presset om at man skal være på en viss måte økt. Og så har dagens unge et annet syn på sex og porno enn det vi hadde. De ser nok mye mer porno nå. Da jeg trente som ungdom, var det ikke for å få sprettrumpe, men fordi jeg syntes det var gøy å trene. Nå har både gutter og jenter et bilde av hvordan en «perfekt» kropp skal se ut allerede fra barneskolen.

– Er man mindre flau i dag over å stille spørsmål om pubertet og seksualitet?

– Nei, man er fortsatt ganske flau. Jeg får spørsmål som; hvordan skal jeg si til mamma at jeg har fått mensen? I den alderen er foreldrene ofte den verste fienden. Ungdommene skammer seg og er redde for at foreldrene skal få vite ting. Det gjør at mange sitter med ganske kjipe ting aleine og utvikler problemer. I saker der jeg tenker at de burde melde ifra til politiet, vegrere de seg av den grunnen at foreldrene da får vite det. Det er noe alle foreldre bør ta innover seg; hva kan jeg gjøre annerledes for at mitt barn skal bli trygg nok til å kunne fortelle meg om vonde opplevelser?

Jente meldte ifra om seksuelle overgrep

Hvilke spørsmål blir du mest bekymret over?

– Jeg får vite ganske mange alvorlige ting. Jeg prøver i størst mulig grad å få ungdommer til å si ifra til andre voksne, selvsagt hvis det ikke er fare for liv og helse – da må jeg melde ifra. Men hvis jeg sender politi eller barnevern på døra, kan dette få negative konsekvenser for hvordan de bearbeider hendelsen i ettertid. I forrige uke gikk ei jente jeg har kontakt med til helsesøsteren ved sin skole og meldte ifra om seksuelle overgrep. Så ble politiet kontaktet.

– Det jeg tar opp på Snap, går ungdommer til helsesøster med

Du prater direkte til ungdommen og er ikke redd for å bruke ord som «pikk». Får man flere til å åpne seg da?

– Ja, det tror jeg. Jeg møtte en gjeng helsesøstre på en kongress, og de fortalte meg at det jeg tar opp på Snap, det kommer ungdommene på dørene deres med. Og da har jeg jo oppnådd noe. For jeg vil jo at de skal gå til sin egen helsesøster eller nærmeste voksenperson. Jeg kan ikke hjelpe ungdommer direkte, men det jeg har muligheten til er å motivere, støtte og gi dem kraft.

Har du fått tilbakemeldinger fra foreldre om at du er for direkte?

– Veldig lite. Det var en gang jeg snakket om størrelsen på «pikken», og da var det en forelder som sa at jeg måtte tenke på mine yngste følgere. Kjempefint, sa jeg da, de trenger at noen er direkte med dem og lærer dem ordene på kroppsdelene. Dette kan være med å beskytte dem ved at det blir lettere å si ifra om ting som ikke er greit.

Lei av å få kjeft

Hvordan kommer man som forelder nærmere tenåringen sin – hvis det er mulig?

– Still åpne spørsmål, vis tillit og at du bryr deg. Vær tilgjengelig når de drar på fest, hold deg unna alkohol selv den kvelden og si at «hvis det skjer noe med deg eller vennene dine i kveld, så vit at du kan ringe til meg, så kommer jeg og henter. Hvis det har skjedd noe dumt, kan vi heller ta den praten dagen etter. Ungdommer sier til meg at de opplever å få så mye kjeft av foreldrene, enten det gjelder å rydde rommet eller ta bort tallerkenen. Ei sa at hvis mamma bare hadde sagt «Hei! Hvordan har du hatt det i dag?» før hun begynte å kjefte, så hadde hun kanskje tatt bort tallerkenen helt av seg selv.

– Ikke ta fram dem mobilen!

Hva bør man i hvert fall ikke gjøre mot ungdommen sin?

– Ikke ta fra dem mobilen som en sanksjon. Det skaper bare større avstand. De føler seg så isolert og blir stresset. Hele livet deres er i den telefonen, og det er som å skulle lese en annens dagbok.

Artikkeltags