Frode Lein
Racing the planet Ecuador 2015
Ultral¿p med oppakning *** Local Caption *** <BI>STAGE 4.<I> Med et hovent kne var han n¿dt til  ta det rolig bde stage tre og fire, s kunne han legge inn giret p stage fem, den t¿ffeste. Her fra fjerde etappe.

Frode Lein Racing the planet Ecuador 2015 Ultral¿p med oppakning *** Local Caption *** <BI>STAGE 4.<I> Med et hovent kne var han n¿dt til ta det rolig bde stage tre og fire, s kunne han legge inn giret p stage fem, den t¿ffeste. Her fra fjerde etappe. Foto:

Hekta på det ekstreme

250 kilometer over seks dager på opptil 4.000 meter i Andes og i fuktig amazonasjungel. Legg til puma, anakonda, svære edderkopper, angrep fra villhunder, en kneskade og en ulmende vulkan. Utbruddet kom bare to uker etter.
Arrang¿Ren
Av
Publisert
DEL
250 kilometer over seks dager på opptil 4.000 meter i Andes og i fuktig amazonasjungel. Legg til puma, anakonda, svære edderkopper, angrep fra villhunder, en kneskade og en ulmende vulkan. Utbruddet kom bare to uker etter.

– Hvem som helst som kan gå i fjellet i fire-fem dager kan fullføre det her. Du gjør det så ekstremt du vil. Det er bare ett tempo som er riktig. Ditt eget, sier Frode Lein om det å løpe nesten ett maratonløp om dagen, i nesten en uke, under ekstreme forhold.

Denne artikkelen er fra 13.11.15, men publiseres til glede for nye lesere. I disse dager skal Frode og kona løpe opp Himalaya sammen. Les mer om det HER.

Angrepet av villhunder

Ultraløp med oppakning, løp på 200 til 300 kilometer med ti kilo på ryggen, er en hobby han deler med en håndfull nordmenn.

– Ultraløping er ikke mer spesielt enn at du løper en distanse som er lenger enn lengden på en maraton. Jeg har løpt over de store fjellkjedene i verden, gjennom de farligste ørkenene, over isen på Grønland og dypt i jungler. Oppsummert har det vært varmere enn 60 grader, kaldere enn minus 45 og høyere enn 6.000 meter over havet, sier han.

I august løp han 250 kilometer i Ecuador.

– Vi var forberedt på puma, anakonda og edderkopper, men ikke på villhunder. De første dagene ble fire deltakere alvorlig bitt. Tre ble sendt på sykehus. Jeg ble angrepet så å si hver dag, sier Frode, om de svære blandingshundene som dukket opp bjeffende, gjerne fire i slengen.

Leggen gikk i ett med låret

– Så blir de stille, sniker seg opp bakfra og biter deg i anklene. Du må være veldig våken. Mange ble bitt, sier Frode som heldigvis hadde trent hufseteknikk med Geir Skari og hadde med staver for første gang.

– Takk gud for at jeg hadde dem. Jeg brukte dem til å slå etter hundene, sier han.

Av 143 startende var det 116 som fullførte. Mange taklet ikke høyden, en ble påkjørt. Han viser fram bilder av hverdagsliv og fargerik lokalbefolkning, forblåste spektakulære fjelltopper, irrgrønn jungel.

– De to første dagene lå jeg på 15. og 14. plass. Så hovna jeg opp i kneet. Leggen gikk i ett med låret. Da endra fokuset seg fra å være blant de beste til å fullføre. Et sånt løp koster jo 40.000 med utstyr og alt.

ET SLIT: Jo, det tar på  løpe over 40 kilometer i flere dager.

ET SLIT: Jo, det tar på løpe over 40 kilometer i flere dager. Foto:

Bandt foten i taket

– Det medisinske teamet fikk på ibuprofenkrem på kneet, og stiv bandasje som holdt beinet rett. Dag tre og fire tok jeg det lite grann med ro, og så forsvant hevelsen. Men det var jo litt ekstremt å binde fast foten i taket og ligge der med foten rett opp.

– Fikk du sove?

– Man prøver jo, smiler han.

Han forteller om samholdet løperne imellom, gleden over fotbad i en bøtte, å varme føttene ved bålet, dagens rasjon med kokt vann. Viser bilder av gjørmete camper og ekstremt spartanske telt med leirgulv i temperaturer ned mot frysepunktet. Dogroper gravd ut i bakken.

– Og der står jeg med ett bein i bandasje jeg ikke kan bøye. Og så titter jeg ned i gropa med hodelykt, og der er det en svær edderkopp.

Kjipt i jungelen om natta

– Det var tøft å være der. Helt til femte etappe var vi oppe i 3.500 og 4.000 meter. Vi hadde noen stigninger som var ganske brutale, den ene på hele 2.997 meter, sier han. I tillegg varierte temperaturene fra fem til 30 grader.

Løpet gikk over fem løpedager, med en hviledag med "bare" 11,2 kilometer å løpe, "sjarmøretappen" for å vise hvem som har muskler igjen. Dag fem var den tøffeste. 63,9 kilometer fra fjellplatået ned i jungelen.

– En del klarer ikke å fullføre hele løpet den dagen. Da kan du stoppe og fortsette igjen når det blir lyst. Men det er kjipt å gå gjennom jungelen midt på natta, sier Frode og legger litt tilfeldig til at han kom inn som nummer sju.

– Så gikk jeg ned til elva og badet. Helt ubeskrivelig godt. All vasking underveis er litt våtservietter i skrittet.

Sovepose-plaster

Nede ved elva bestemte han seg for å ta av tapestripene, limt på med superlim, som hadde beskyttet skuldrene mot gnagsår fra sekken.

– Det var jo bare elleve kilometer igjen. Men da jeg våknet neste morgen hang soveposen fast i limet. Jeg måtte rive den av. Ja, som et plaster, nikker han mot journalistens vantro blikk.

– Den tok jo hud og alt, sier Frode og legger til at de fleste tåneglene også er borte. Neglene fylles med væske. Frode beskriver levende hvordan det er når trykket letter idet væsken under neglene borres ut med en sprøytespiss, og hvordan superlim og tape redder neglene fra infeksjoner "hele veien hjem".

– Du vil ikke at det skal bli så ille gjennom løpet. Når jeg kommer hjem river jeg bare av tapen med negler og alt, sier han. – På en av etappene poppet en av neglene. Det svir, men ved å fortsette å løpe forsvinner også smerten, det er ikke noe annet du kan gjøre.

Slite mentalt

Av de fem Frode delte telt med forsvant én første dag. En annen ble flydd ut dag to. Da lå han stille på ryggen med puls på 189, en kombinasjon av høyde og anstrengelser.

– Jeg måtte ta for meg en annen i teltet. Etter første dag begynner folk å innse alvoret. Så begynner de å plukke ut ting av sekken. Gjerne mat. Men maten er så viktig. Psyken sliter når man ikke har fått i seg næring en hel dag. Når noen plukker ut ting vet jeg de kommer til å bryte, det er da de begynner å miste grepet på løpet og seg selv. Det er første tegn på at du begynner å slite mentalt. Da tar jeg dem til side og ber dem gå tilbake til planen de hadde lagt i forkant av løpet.

Deltakerne løper med alt av personlig utstyr og mat på ryggen. Lista med hva som må ligge i sekken er lang. Sovepose, førstehjelpsutstyr, hodelykt, survival blankets - hvis en må legge seg ned ute. I tillegg en nødpakke arrangøren frakter fra camp til camp. Snøstorm var det bare dager før.

Har sydd noen ganger

– Min pakning veier 7,8 kilo. Jeg er ekstremt flink til å pakke. Det obligatoriske er 6,3 kilo. Da har jeg mat for alle dagene i sekken. – Det eneste vi får er flaskevann og kokt vann, og så får man bo i et telt. Det verste er at vi betaler for det også, sier Frode og ler.

Mat, søvn, energi. Frode viser fram biter av spesialbrød. Mørkt, seigt og fullt av frø. Godt også. Fra rawfoodtørker. Mye energi og lett å bære. Ellers går det i proteinboller, turmat, fiskepulver og pulver med elektrolytter. Uten sukker.

– Mange bruker squeezy gel, men for meg inneholder de for mye sukker. Jeg har spydd noen ganger, og det er ikke noe moro å spy opp de kaloriene som er kalkulert og kroppen må ha. Da er det bare å svelge igjen.

Og så har han med litt belønninger. Rett i koppen, knuste nudler eller potetgull etter etappene.

– Og en boks Real sardinas. Luksus. Den spiste jeg på dag fire. Men tror du ikke jeg hadde problemer med å åpne boksen?

Fare for at folk dør

– Hvorfor gjør du det her?

– Nye tånegler, ler Frode Lein og fortsetter. – For meg har det vært noe å strekke seg etter. Jeg deltar på to til fire løp i året. Det er først og fremst et eventyr. Du møter likesinnede som synes det er gøy å dra det litt ut på kanten. Pluss konkurranseperspektivet. Jeg får opplevd mye på få dager i forhold til de med tunge sekker, løper fra severdighet til severdighet på kort tid. Løpene er lagt til plasser turister ikke normalt går. Du får noen ekstraordinære opplevelser andre ikke får oppleve.

– Og du setter mer pris på små ting. Når du er med på løpene må du ha med deg alt selv. Du kan ikke kjøpe noe ekstra luksus. Den fattige læreren fra Guatemala og mangemilliardæren fra Hollywood møtes på samme arena med de samme betingelsene og må klare seg sjøl. Men i motsetning til i andre løp, er det fare for at folk dør. Det er viktig å ha respekt for miljø og natur. Spesielt i ørkener. Du løper i 60 pluss. Fortsetter jeg ikke nå kan jeg dø. Setter jeg meg ned her, så når jeg ikke sjekkpunktet.

I Ecuador var det sjekkpunkt cirka hver femtende kilometer.

– Der får du etterfylt vann, men ser de at du ikke er opplagt blir du tvunget til å slappe av. Og så er det sweepere som tar med dem som har satt seg ned i løypa.

– Selvsagt gjør det vondt

Klærne er lette, spesialtilpassede og få. Klær med limte sømmer.

– Når du har løpt i to-tre dager setter saltet seg i sømmene og det gnager. Det er vanlig at folk får gnagsår i lysken. Når man ikke får skylt med vann og vasket ut saltet som bygger seg opp, blir sømmen en sag, sier han og sper på med en salthistorie til.

– En av dagene hadde jeg løpt noen timer og krysset en bro. Det var så deilig vann. Jeg skylte ansiktet, hodet og løp videre. Etter et par minutter måtte jeg gå tilbake, jeg hadde så mye salt i øynene at jeg ikke så.

– Er du alltid innafor?

– Man må være bevisst på hva som er en skade og hva som er vondt. En skade må du ta alvorlig, men selvsagt gjør det vondt. Du kan tøye kroppen din langt. Kroppen er så fantastisk at den reparerer seg selv. Når folk begynner å trene sier de at de har vondt i knærne etter en løpetur. Ja selvfølgelig, kroppen din er ikke vant til å løpe.

Og for å ta med litt av utgangspunktet. I 2006 var Frode i en bilulykke med en trailer og knuste to virvler i nakken. I 2007 veide han 97 kilo. Så endret han livet sitt.

Det krever litt å komme i form

– Jeg drakk vin og spiste flotte middager med kunder hver dag. Nå spiser jeg ikke kjøtt eller drikker alkohol.

– Det folk ikke forstår er at det krever noe av deg som person å komme i form. Det er ikke noe du kjøper på butikken. Du er nødt til å ta tak i det sjøl, nødt til å få en endring som blir som å pusse tennene. Å pusse tennene er noe du bare gjør. La det bli sånn med trening også. Og så får du andre verdier. Det er ikke så kult å spise en hel potetgullpose eller drikke en flaske vin.

– Hva synes familie og venner?

– Familien har invitasjon om å bli med, men denne gangen valgte de Kreta i stedet, ler han. – Men jeg håper det kommer flere som har lyst til å bli med på løpene. Jeg kan gjerne coache og rettlede folk til å kunne fullføre, det er så ekstremt som du gjør det til sjøl.

– I begynnelsen var jeg litt mye sunnmøring, og tenkte "pokker, jeg har betalt for dette". Men så har det jo blitt litt sånn at jeg drar jo ut, og da skal jeg fullføre. Så lenge det gjør vondt, så lenge det er smerte og så lenge det ikke er en skade som er farlig, er det ingenting i veien for å fortsette.

MASSE BILDER: Frode Lein tok masse bilder underveis.

MASSE BILDER: Frode Lein tok masse bilder underveis. Foto:

Første utbrudd på 70 år

Og så var det denne vulkanen da. Vulkanen Cotopaxi, nesten 6.000 meter over havet, en av de høyeste vulkanene i verden og en av de farligste. Første etappe i løpet hadde overnatting ved foten. 16. august kom det første utbruddet på 70 år, bare to uker etter løpet.

Og hvordan gikk løpet? Frode Lein løp inn til en 16. plass blant 143 løpere, med en tid på 35 timer og 16 minutter.

– Jeg fornøyd med egeninsatsen, det er viktigst. Det var oppturer og nedturer. Jeg ga ikke full gass, men var blant de 20 beste. Jeg var i en komfortsone der jeg bare løp.

Fakta: Frode Lein

• Har ultraløp med oppakning som hobby.

• Ultraløp løp er løp lenger enn maraton, altså distanser over 42.195 meter.

• Løp i Nepal da jordskjelvet rammet, og samlet inn penger etterpå.

• Planlagte for 2016 å løpe i Vietnam, Pyreneene, Nepal og Sahara.

• Har vært med i "Puls" på NRK på grunn av livsstilsendringen sin.



Artikkeltags