På hodet for nysirkusfestival

Nysirkus
Mari Stoknes (¿verst) og Tamar Goks¿yr. 
Merge - Scenekunstfestival for nysirkus *** Local Caption *** <BI>UTFORDRER DET FYSISKE.<I> De utfordrer bde tyngdekraften og sitt sin egen fysikk Mari Stoknes (¿verst) og Tamar Goks¿yr.

Nysirkus Mari Stoknes (¿verst) og Tamar Goks¿yr. Merge - Scenekunstfestival for nysirkus *** Local Caption *** <BI>UTFORDRER DET FYSISKE.<I> De utfordrer bde tyngdekraften og sitt sin egen fysikk Mari Stoknes (¿verst) og Tamar Goks¿yr. Foto:

Fredag inviterer nittedalsjenta Tamar Goksøyr (28) og Mari Stoknes (24) til to dager med nysirkus i Kulturkirken Jacob i Oslo.

DEL

– Er det ikke vondt? spør jeg.

– Jo, svarer Mari Stoknes (24).

Hengende etter håret

Sola jubler over Cubaparken ved Akerselva i Oslo. Mari Stokknes klatrer opp rekkverk og brobærere med lettheten til et ekorn. Fra før har hun langsomt og møysommelig flettet en karabinkrok inn i håret.

Hun balanserer kroppen ut til midten av tømmerstokken over brua.

Turgåerne bråstopper i sola. Finner vantro fram mobilene. Gisper i det Tamar Goksøyr (28) kobler en svær rockering i metall - til håret til Mari. Inne i ringen gjør Tamar den vidunderligste akrobatikk. Hengende etter håret til Mari.

Vise hva det er

Nå er nysirkusfestivalen deres rett rundt hjørnet. 13. og 14. oktober arrangerer de "Merge Norge - Scenekunstfestival for nysirkus", bare noen kilometer lenger sør langs Akerselva, i Kulturkirken Jakob. For andre gang. Og ja, det er bare de to unge kvinnene som står bak arrangementet, også kalt KompaniTO.

– Det er fortsatt et lite miljø for nysirkus i Norge. Vi ønsker å lage et sted der vi kan vise hva det kan være og gi utøvere mulighet til å vise sine egne produksjoner i Norge. I stedet for å reise ut, som vi gjorde, sier Tamar.

Folk og traktorer opp ned

Tamar Goksøyr er født og oppvokst i Nittedal, datteren til billedkunstner Kristin Wexelsen Goksøyr, og et av de yngre bladene i den kjente kunstnerfamilie fra Nittedal, med Kjersti Wexselsen Goksøyr som bestemor og samfunnsdebattant og skuespiller med Downs syndorm, Marte Goksøyr, som tante.

Nå bor hun i Oslo. Eller som hun sier - er Oslobasert. For stort sett er hun på turne. De to har akkurat kommet hjem fra Danmark der de har turnert med forestillingen Traktorsirkus. Til landsbyer og små byer der de låner traktorer, landbruksmaskiner og talent fra lokalbefolkningen. Og som de skriver: Bryter alle gravitasjonslover og snur både folk og landbruksmaskiner opp ned. Bokstavelig talt.

Nysirkus er så mye

Nysirkus ble startet på 70-tallet. Mange kjenner grupper som Cirque du Soleil og Cirkus Cirkör. Men hva er nysirkus? De ser på hverandre med et litt forpint uttrykk. Det er så mye.

– Når folk hører ordet sirkus tenker de på Arnardo. Nysirkus er ikke som det, men er jo det også ..., begynner Tamar.

Mari fortsetter: – En videreutvikling blandet med andre typer scenekunst: Teater, dans, musikk, livemusikk.

– Fra sirkusteltet til teateret. Blant annet. For vår generasjon kan lete enda lenger. Dra det til andre arenaer. Bruke det tekniske som verktøy for å skape en atmosfære, et uttrykk, sier Tamar.

Par-akrobatikk

På sirkusfestivalen blir det fire forestillinger, to konserter, én lukket og to åpne workshoper. I de åpne kan du lære par-akrobatikk og "Acting for Climate" - hvordan kombinere klima, miljø og kunstnerisk arbeid.


Nysirkus
Tamar Goks¿yr. 
Mari Stoknes 
Merge - Scenekunstfestival for nysirkus *** Local Caption *** <BI>INVITERER.<I> Tamar Gos¿yr og Mari Stoknes imviterer bde deg - og gamle nysirkusvenner til sirkusfestival fredag og l¿rdag.

Nysirkus Tamar Goks¿yr. Mari Stoknes Merge - Scenekunstfestival for nysirkus *** Local Caption *** <BI>INVITERER.<I> Tamar Gos¿yr og Mari Stoknes imviterer bde deg - og gamle nysirkusvenner til sirkusfestival fredag og l¿rdag. Foto:

– Mari skal ha forestilling. I fjor spilte begge to, det var litt intenst, sier Tamar.

Selv har hun fem år med utdannelse, fra Nederland, Frankrike og Belgia. Mari har syv års utdannelse fra Danmark, Sverige og Frankrike.

– Og så turnerer man rundt etterpå, sier Tamar.

For håpløse for å bli elsket?

<B>– Hvorfor skal folk komme?<P>

– For å oppleve noe nytt. Bli berørt. Og få mer forståelse for hva det er, sier Mari.

– Og få den samme inkluderende følelsen som vi har. Vi brenner så veldig for dette, nikker Tamar.

Sammen med tre andre viser Mari "Personae". Hun klatrer i tau, henger i håret og løfter på andre mennesker. Og det blir akrobatikk, kinesisk påle og håndstående. Med tema: Kan vi være for patetiske, for håpløse, for ustabile eller for trengende, for å bli elsket?

Passer for alle

<B>– Hvorfor nysirkus?<P>

– Jeg har alltid vært veldig glad i å bevege meg, se hva jeg kan få til med min egen kropp. Vi har så mange muligheter. Alle burde bevege seg mer, sier Mari.

– Det er en veldig spennende kunstform. Så ubegrenset, sier Tamar.

– Og så inkluderende, skyter Mari inn.

– Dette passer for alle typer mennesker. Det finnes ikke noen som ikke finner sin plass, sier Tamar.

Så lite konkurranse

De fant både hverandre og nysirkus gjennom treningen.

– Vi ble en så tett, fin og liten gjeng som utviklet oss sammen, sier Tamar. De forsto de at dette kunne de bruke på scenen. Til å formidle. Til å leve av. Og kom inn på ulike skoler.

– Med festivalen kan vi invitere folk tilbake, smiler Mari.

– Nysirkus er stort i utlandet, men fortsatt lite, nært og intimt her i Norge. Og det er så variert. Vi hjelper hverandre så mye. Det er så lite konkurranse. Det skiller seg veldig ut fra andre miljøer.

Blåmerker og brannsår

– Nysirkus er jo basert på å gjøre ting som er utenom det vanlige med kroppen og fysikken. Det krever veldig disiplin, konsentrasjon og tilstedværesle. I det øyeblikket skjer det så veldig mye, sier Mari om hårhengingen.

Tamar gjør teknikker i ringen, alene eller sammen med en annen. Det er hennes hovedinstrument. I tillegg til dans og akrobatikk. Det merkes på kroppen forteller de. Blåmerker og brannsår. Smerte.

– Både luftakrobatikk og hårhenging, men også det å stå på hendenelenge er vonde disipliner. Det er ikke naturlig for kroppen, sier Tamar. Mari legger til: – Da er det viktig å vite hva slags smerte det er. At den ikke er farlig.

Sta og sterk

På brua over Akerselva har publikum løst seg opp. Begge har røde kinn og stråleglans i øynene. Mari kjenner det fortsatt i hårrøttene.

– Det er en smerte alle kan relatere seg til

– Jeg har sluttet å tenke på hvordan Mari føler det. Til å begynne med var det helt forferdelig, gjør dette vondt? Og dette? Man venner seg til det, fordi Mari er så sta og sterk, sier Tamar.

Artikkeltags