Krever fiskerigransking

Kystflåten er ryggraden i det norske hvitfiskfisket, her fra skreifisket utenfor Senja i 2015. Den havgående trålflåten er etter hvert blitt omstridt, og det er bred enighet om at fiskerireguleringen ikke oppfyller intensjonene.

Kystflåten er ryggraden i det norske hvitfiskfisket, her fra skreifisket utenfor Senja i 2015. Den havgående trålflåten er etter hvert blitt omstridt, og det er bred enighet om at fiskerireguleringen ikke oppfyller intensjonene. Foto:

Av

«Utenfor demokratisk kontroll», og «uakseptabelt tillitsgap» er ord som brukes for å beskrive fiskeriforvaltningen.

DEL

(Dagsavisen)  Det er et politikkområde vi har blikket rettet mot, svarer Riksrevisjonen.

På spørsmål om han mener Riksrevisjonen burde granske fiskeriforvaltningen, svarer SVs næringspolitiske talsperson Torgeir Knag Fylkesnes:

– Det kunne vært interessant. Dette er et felt der det nesten ikke har vært politisk styring.

– På mange måter har utviklingen innenfor fiskeripolitikken skjedd utenfor demokratisk kontroll. Det er sterke krefter innenfor næringen og i byråkratiet som har styrt feltet over lang tid, sier Fylkesnes til Dagsavisen.

Lovverk vs praksis

Fylkesnes underbygger tiraden med å peke på følgende: Fiskerimyndighetene har over år bygget opp et komplisert pliktsystem med mål om å sikre at norsk torsk hentes opp av havet og leveres til fiskeindustrien langs kysten. Intensjonen med reguleringene var at fiskeressursene skulle medvirke til sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene som historisk har nyttegjort seg av fisken, gjennom lønnsom forvaltning.

Fasiten er imidlertid at bare om lag 10 prosent av den pliktbelagte fisken leveres til land.

Dessuten: Da fiskeriene ble lukket for snart 30 år siden, ble kvoter delt gratis ut til aktørene som fikk forbli i fisket. Etter hvert har det utviklet seg et marked for privat kjøp og salg av kvoter – kvoter som fiskere og trålbåtredere reelt sett har til låns fra staten. En torskekvote er i dag verdt over tre millioner kroner.

Det står i en viss kontrast til formålsparagrafen i Havressursloven om at fiskeriressursene tilhører fellesskapet i Norge.

Saken fortsetter under bildet.

SVs Torgeir Knag Fylkesnes ber Riksrevisjonen granske fiskeriforvaltningen.

SVs Torgeir Knag Fylkesnes ber Riksrevisjonen granske fiskeriforvaltningen. Foto:

– Når jeg har argumentert for at «vi må ta havet tilbake», har jeg ment dette i dobbelt forstand. Det gjelder både at vi må få politisk kontroll over fiskerifeltet igjen, og samtidig at fiskeriressursene må gis tilbake til samfunnene langs kysten, sier Fylkesnes.

Enkeltaktører

Fylkesnes får støtte av Senterpartiets Geir Pollestad, de siste fire årenes leder av næringskomiteen på Stortinget.

– Jeg tror definitivt det vil ha noe for seg at Riksrevisjonen ser på fiskeriforvaltningen. Det vil gi fakta om hva som har skjedd, og være et viktig bidrag til en politisk debatt om helheten på feltet, sier Pollestad til Dagsavisen.

Han vil imidlertid ikke gå like langt som Fylkesnes i problembeskrivelsen.

– Jeg vil ikke si at dette har vært utenfor kontroll. Både den sittende statsråden, de foregående statsrådene og Stortinget har vært informert og har kunnet gripe inn, sier han.

– Jeg mener det er mer riktig å si at det har vært en manglende helhetstenkning på feltet, og at hensynet til enkeltaktører har fått for stort gjennomslag.

På mange måter har utviklingen innenfor fiskeripolitikken skjedd utenfor demokratisk kontroll.

Torgeir Knag Fylkesnes, næringspolitisk talsperson i SV

Fylkesnes og Pollestad får følge av nasjonal talsperson i Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson.

– Det er svært fornuftig med en riksrevisjonsgranskning av dette, som grunnlag for behandling i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Fordi her har det oppstått et helt uakseptabelt tillitsgap mellom hvordan vi forvalter en av våre aller viktigste ressurser, folk flest i Kyst-Norge og mange i næringa, sier han.

Hansson påpeker at det er lov å være uenig om forvaltningen av fiskeressursene.

– Men vi må klare å være enige om betydningen og konsekvenene av ulike tiltak. Den forståelse ser ut til å mangle nå, sier Hansson.

Åpner for granskning

Ekspedisjonssjef Therese Johnsen ved Riksrevisjonens avdeling for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll, har følgende kommentarer:

– Vi gjør jevnlig risikovurderinger og dette er et område som er kjent for oss, og som kan være interessant.

Hun sier at problemstillinger i fiskeripolitikken er godt kjent for Riksrevisjonen både gjennom at fiskeripolitikk har fått økt oppmerksomhet eksempelvis i valgkampen, men også gjennom tips de har mottatt.

– Vi har fått mange tips på dette området både av større og mindre omfang.

Som eksempler på problemstillinger Riksrevisjonen har merket seg, trekker hun fram «landingsproblematikk og omsetting av kvoter».

– Er det aktuelt med en revisjon på dette feltet?

– Det kan være, det er ikke utenkelig. Det er et politikkområde vi har blikket rettet mot, og vi er åpne for tips, sier Johnsen. (ANB)

Striden på fiskerifeltet

  • Kystflåten har omtrent 70 prosent av alle torskekvoter, mens den havgående trålerflåten har 30 prosent.
  • Trålerne fikk i utgangspunktet tilgang til lukrative torskekvoter som et supplement til kystflåten. De kunne gå lenger til havs og levere fisk til land hele året.
  • De ulike trålerne ble pålagt plikt til å levere fisk til land og opprettholde sysselsetting langs kysten, men gjennom årenes løp er forpliktelsene svekket - blant annet gjennom forskriftsendringer.
  • Det er bred enighet om at pliktsystemet ikke fungerer, men skarp uenighet om hvordan problemet skal løses.
  • Samtidig har det utviklet seg et privat marked for kjøp og salg av kvoter. Stortinget har imidlertid slått fast både gjennom lov og i uttalelser at fiskeressursene tilhører det norske fellesskapet.

Artikkeltags