Selger ferskt geitekjøtt fra stabburet

STABBURSSALG: Kjell Myhrer (t.v.) og Thomas Arnheim slakter rundt 80 boergeiter hver høst. og selger kjøttet fra stabburet på gården.

STABBURSSALG: Kjell Myhrer (t.v.) og Thomas Arnheim slakter rundt 80 boergeiter hver høst. og selger kjøttet fra stabburet på gården. Foto:

Av

Tomas Arnheim og Kjell Myhrer har fått fart på salget av egenprodusert geitekjøtt. Etterspørselen er nå så stor at kjøttet "selger seg selv".

DEL

Kundene strømmer til gårdsutsalget i stabburet på Glittre gård når reporteren er innom en sen høstdag. Monique Prestø er blant de første, hun har forhåndsbestilt to hele geiteslakt som hun henter ferdigpakket i esker. – Dette er det eneste stedet jeg får tak i geitekjøtt. Jeg bruker det for å lage «curry goat», en karibisk rett som jeg er så innmari glad i. Og så er det jo hyggelig å kjøpe kjøtt fra dyr som har hatt det bra så lenge de levde, sier Monique. Før hun forsvinner ut av gårdsutsalget kjøper hun også med seg et boergeitskinn. Geitene har fått sitt daglige stell av gårdeierne Tomas Arnheim og Kjell Myhrer. – Vi er ute på noen markeder, men bruker lite penger på markedsføring. Vi har mange kunder som er flinke til å snakke varmt om kjøttet, så det selger seg selv. Men skal en holde på med geit, må en være selger og møte kunden direkte. Det finnes foreløpig ingen salgskanal via større og etablerte aktører, sier Kjell.

Brekende bryllupsgave

Paret fikk sine første geiter i bryllupsgave da de giftet seg i 2000. – Det var afrikanske dverggeiter, men etter noen år fikk vi lyst på boergeit fordi vi likte det rolige vesenet. I tillegg er rasen litt stor, robust og mye lettere å gjerde inne enn den norske geita, sier Tomas. I 2005 importerte de 17 dyr fra Danmark. – I dag har vi 75 vinterfôrede boergeiter. Vi selger en del livdyr, og slakter mellom 50 og 60 kje og omtrent 20 voksne geiter hver høst, sier Kjell. Han er også leder i raselaget for boergeit i Norge, og anslår at det finnes mellom 1.000 og 2.000 vinterfôra boergeiter i hele landet.

Ikke bare dyr

Kjell og Tomas flyttet til gården i 2002, og har nå realisert ønsket om å lage levebrød av dyrehold og tilrettelagt bruk av gården for ulike grupper. – Jeg har jobbet fulltid på gården siden 2009, sier Kjell. Dagene er varierte, og på gården produseres det også blant annet honning og eplemost. – Vi tilbyr arbeidstrening for Nav-deltakere fra Miljøhuset Gnisten og noe Inn på tunet-virksomhet med skoleelever, i tillegg til at vi er avlastningshjem. Kombinasjonen av gårdsdrifta og alle disse tingene gjør at det fungerer økonomisk – så boergeitene er bare ett av beina vi står på, sier Kjell.

Artikkeltags