• Det bor 21.360 innbyggere i Nittedal.
   
• Kommunen strekker seg over 186 kvadratkilometer. Av dette er 129 kvadratkilometer innenfor Markagrensa og 43 kvadratkilometer er landbruksområder.
   
• Nittedal kommune er én av 22 Akershus-kommuner, og grenser til Oslo, Lunner, Nannestad, Gjerdrum og Skedsmo.
   
• Både Gjøvikbanen og riksvei 4 går gjennom bygda. NSB stopper i dag på fire av holdeplassene her i kommunen; Nittedal stasjon, Åneby stasjon, Varingskollen stasjon og Hakadal stasjon.
   
• Nittedal kommune eier og driver alle 10 grunnskolene i bygda, syv barneskoler og tre ungdomsskoler.
   
• Det er én videregående skole i Nittedal, Bjertnes videregående skole, som eies og drives av Akershus fylkeskommune.
   
• De aller fleste barnehager i kommunen er i privat eie. Totalt er det 21 heldagsbarnehager, hvorav kommunen eier fem.
   
• Det er to sykehjem i bygda, ett i Søndre (Skytta bo og servicesenter) og ett i Hakadal (Døli pleie- og omsorgssenter).
   
• Foruten de kommunalt eide helseinstitusjonene er det to større institusjoner i Nittedal som mottar pasienter fra hele landet; Glittreklinikken (for lungesyke) og MS-senteret.
   
• Det er to kirker i kommunen; Hakadal kirke og Nittedal kirke.
   
• Det tar ca 40 minutter å kjøre fra midtbygda i Nittedal til Oslo Lufthavn Gardermoen og 25 minutter til Oslo sentrum.
   
• Mette Tønder (H) ble valgt som ordfører for Nittedal kommune 10. oktober 2007.

Det er funnet spor etter skog- og jordbruksvirksomhet i Nittedal som går så langt som 4.000 år tilbake i tid. Funnene er gjort ved Slattum, Hauger, Gaustad, Strøm, Kirkeby og Døli.

Jordbruket er fortsatt viktig i Nittedal, men sør i bygda er det industrien som dominerer. I tillegg til de mange små og mellomstore bedriftene innen industri, salg og service, har flere større bedrifter etablert seg i Skytta næringspark, på Gjelleråsen og i Holum skog de siste årene. Den største private bedriften i Nittedal er Ringnes bryggerier på Gjelleråsen med ca 1.000 ansatte.

Den første «industrien» i Nittedal ble startet ved Hakadal Verk. Her fantes det jernverk og sagbruk fra andre halvdel av 1500-tallet.

Mellom 1863 og 1896 ble Nitedals Tændstikfabrikk drevet ved Markerud gård. Produksjonen er siden flyttet ut av landet, men fyrstikkene bærer fortsatt navnet «Nitedals hjelpestikker». Våningshuset på Markerud er forøvrig Nittedals eneste fredede bygning.

Nitedalens Krudtværk var åsted for mange ulykker i tiden de ble drevet. Den farlige virksomheten ble startet opp i 1883. Siste patron ble pakket i 1978. Du finner fortsatt rester etter virksomheten langs Ørfiskebekken ovenfor Mosenteret. I årene som kommer skal området rundt det gamle kruttverket bygges ut til boligformål.

Anleggelsen av Gjøvikbanen i 1902 bedret samferdselen i Nittedal betraktelig, og la grunnlaget for tettstedsvekst rundt stasjonene. Den nye befolkningen var ikke knyttet til næringer i bygda i samme grad som tidligere. I dag har en stor del av bygdas befolkning, faktisk hele 75 prosent, sitt virke utenfor kommunens grenser.

Nittedal er en friluftskommune. Med Nordmarka i vest og Romeriksåsen i øst finnes det gode muligheter for turer, fiske og bading.
I kommunen er det nå to 18-hulls golfbaner, Hauger golfbane, som ligger sør-øst i dalen og Aas gård golfpark, som ligger i Hakadal. I tillegg kommer Skyset golfbane, som er en 6-hulls nærmiljøbane ved Nitelva på Skyset.
Varingskollen Alpinsenter i Hakadal har bakker som passer både nybegynnere og de mer erfarne, og anlegget har blitt betydelig oppgradert de siste årene.

Bygda har et rikt idretts- og kulturliv. Det frivillige Nittedal teller nærmere 300 lag og foreninger. Det er mange tradisjonsrike kulturarrangementer i Nittedal, både kunstutstillinger, konserter og andre forestillinger, som trekker et stort publikum.
Innen idrett er det både stor bredde, og talenter som har hatt suksess nasjonalt og internasjonalt. Nittedal har blant annet fostret verdensmestre i ski (Bente Skari) og orientering (Hanne Staff).
 

I nord fra Varpets skoger til Skillebekk i sør
la øks og sag og ploger få synge nå som før.
Hør elvebruset stemmer i sin hyllingsmelodi,
en sang til deg du gamle grend, min egen venn.

Se Varingskollen ruver i vest som vardevakt,
mens skogen kringom duver av tyngde og av makt.
I øst står gamle Holterkoll og danner grensevoll.
En dal med jord og skogkledd li, det eier vi.

Om uro preget tiden, ditt folk seg kjempet frem.
Og de som falt i striden, vi alltid minnes dem.
Slå ring om det vi fikk i arv! Vær med og skjøtt din tarv!
Så sign da, Gud, vår bygd, vårt hjem og led oss frem!

 
Bakgrunnen for Nittedalssangen
Nittedal kommunale ungdomsnemd inviterte i 1948 til en konkurranse om den beste tekst til bygdesang for Nittedal og Hakadal. Det ble påpekt at sangen burde inneholde noe vesentlig om bygda og bygdelivet, arbeidet i bygda og naturforholdene.
I alt kom det inn fem utkast til bygdesang, og vinnerbidraget, signert Rolf Hansen, ble kåret og offentliggjort i februar 1949. Premien lød på 250 kroner.

Rolf Hansen var en fremtredende politiker og kulturpersonlighet i bygda, og i juryens begrunnelse ble det trukket fram at ”I nord fra Varpets skoger” tilfredstilte kravene og var verdig den oppsatte premien. Juryen hadde brukt romeriksdikteren Asbjørn Dørumsgard til å kvalitetssikre teksten. Han uttalte at «denne sangen har et godt språk er klangfull og mandig (!) i formen, den har både poesi og appell i sine vers, og ingen kan ta feil av at den handler om Nittedal og Hakadal, noe som er vesentlig ved en slik bygdesang.»

Deretter sto melodikonkurransen for tur. Her kom det inn hele 29 bidrag. I juryen satt blant andre Arne Stenberg, organist i bygda og dirigent for bygdekoret i en årrekke. De mange forslagene til tross, vinnerbidraget ble komponert av en med adresse utenfor kommunegrensene. Astrid Tyse fra Grorud var kun 16 år i 1949, da hun leverte melodien til Rolf Hansens tekst. Komponisten hadde tross sin unge alder allerede en solid musikkbakgrunn.
Opprinnelig var det seks vers i Rolf Hansens tekst, men det er kun første, andre og siste vers som er i bruk i dag.
 

Nitelva, eller Hakadalselva som den heter lenger nord, starter sin ferd ved utløpet av Harestuvannet. Etter noen dagers reise gjennom skog- og jordbrukslandskap, bygder og tettsteder, blander elvevannet seg med vannmassene i Øyeren. Elva har da tilbakelagt en strekning på 37 km. og hatt et fall på 130 meter.
Elva fikk opprinnelig navnet Nitja. Det er litt usikkert hva dette navnet betyr, men det kan ha sammenheng med det gamle ordet net, i betydningen fiskegarn. Det kan også komme fra et gammelt verb "hnita", som betydde støte sammen (f.eks bølger som støter sammen).
Nitelva har i alle tider vært til stor nytte for folk i distriktet. Elva dannet en viktig del av livsgrunnlaget for de tidligste bosetningene. senere har vassdraget blitt utnyttet til isskjæring, tømmerfløting og drift av møller, sagbruk og kraftverk. Flere steder langs Nitelva finner vi i dag rester etter slik virksomhet. Mange stedsnavn gjenspeiler tidligere tiders bruk av naturressursene.
I øvre deler av elva kan du finne din egen badekulp. Etter hvert som elva renner nedover, blir den mer forurenset og innbyr ikke lenger til bading.

Nitelva har spesielle naturkvaliteter som gjør at vassdraget er vernet mot kraftutbygging. Disse naturkvalitetene er samlet inn og registrert i et prosjekt som kalles "Verdier i vernede vassdrag".

Kommunene i Nitelvas nedbørfelt er enige om at vannkvaliteten til elva ikke er god nok og at vannkvaliteten begrenser bruken av elva. Det er derfor foreslått følgende miljømål for elva:

Ned til Rulse bru ved Åneby i Nittedal skal elva være godt egnet til bading, rekreasjon og til fritidsfiske.

Videre ned til Åros bru, ved grensen mellom Nittedal og Skedsmo kommune, skal elva være egnet til bading, rekreasjon og til fritidsfiske.

Videre nedstrøms gjennom Lillestrøm og Rælingen og til samløpet med Glomma skal Nitelva være egnet til rekreasjon og til fritidsfiske.

For å oppnå denne vannkvaliteten er det foreslått til dels omfattende tiltak i elvas nedbørsfelt. Tiltakene berører utslipp fra de kommunale renseanleggene, landbruket og spredt bebyggelse. For de kommunale renseanleggene er det bl.a. foreslått å flytte utslipp fra renseanlegget RA-2 nedover mot Glomma og å føre andre utslippsledninger lenger nedover vassdraget før utslipp. Utfordringene for landbruket er å iverksette tiltak for å redusere jorderosjon.