Omtale av festivaler og spel opptar på denne årstiden mye av avisenes kultursider og spalter. Det vi der kan lese, er for det meste positivt, og det er hyggelig. Nittedalsungdom jeg har snakket med, sier de har kost seg på festivaler. Lave sommertemperaturer og regn har de også mestret, forteller de. Festivallivet er tydeligvis en viktig del av sommerunderholdningen for mange av våre bygdeungdommer.
Men trass i alt det positive tror jeg for min del at vi nå har tallmessig nok sommerfestivaler her i landet. I stedet for å utvide tilbudet bør vi heller bygge videre på de gode festivalene vi har.
Mens festivalene kan skilte med det det beste og fineste vi har av populærmusikk framført av tidens beste musikere, må publikum til et spel være med på et dykk ned i historien. Alle spel har jo en historisk basis som ofte i dramatikken blir snudd og vendt på. Slik ser vi det i spelstykket «Elden» som spilles på Røros i disse dager.
Ordet spel er et vellykket eksempel på et fellesnorsk ord som glir godt inn i begge våre målformer.
Spelet «Elden» er tosidig. Det tar sitt stoff fra kobbervirksomheten på Røros og fra en dramatisk hending i den store nordiske krigen. Den svenske general Arnfeldt, som var Karl den tolvtes hærfører nordafjells, omkom sammen med halvparten av sin hær på tilbakemarsjen gjennom Tydalen i snø og kulde. Retretten skyldtes nok også at kongen var på Fredriksten festning akkurat da (1712).
Nestor blant spelene er det over 60 år gamle Olavsspelet på Stiklestad. Som mektig bakteppe ser vi for oss Nidarosnavnet og Domen som har betydd så mye i norgeshistorien.
Den korteste veien vi nittedøler kan ta for å se et spel, er turen over åsen til Maridalen. Der, i ruinene av Margaretakirken, spilles hver 20. juli spelet om den hellige Margareta. Dette er vår folkelige Marie Vassause som hadde med regn å gjøre.
Ha en fortsatt god festival- og spel-sommer.