Sammen med en puslete samferdselssatsing var nok sultefóringen av kommunene hovedgrunnen. Mens daværende kommunalminister Erna Solbergs eget departement i Oslo fikk stadig flereansatte, opplevde norske kommuner i 2003 – for første gang siden krigen – en nedgang i antall ansatte. Og ansatte i kommunene er stort sett mennesker som passer og underviser barna våre i barnehager og skoler, gir omsorg og hjelp til 

eldre, driver kulturtilbud, næringsutvikling, vedlikehold og mye annet som kommer folk flest til gode.

 

Alt tyder på en reprise dersom Høyre kommer tilbake. Skattekuttene skal 

fortsette, og blir ikke mindre med Fremskrittspartiet på laget. Og når Høyre setter foten ned for økt oljepengebruk, må det spares og kuttes andre steder. Det var dét som skjedde sist. Det vil skje igjen.

 

Arbeiderpartiet har på sin side hatt mot til å si nei til store skattekutt. Fordi vi vet at skole, barnehager, eldreomsorg, sykehus, vei- og jernbanebygging koster penger. Da må vi prioritere. Og det har vi gjort i snart sju år.

 

Siden Stoltenberg-regjeringen tok over har det blitt 22.000 flere årsverk i pleie og omsorg, 11.900 i barnehagene, 8.500 i grunnskolen og 3.000 flere årsverk i videregående opplæring. Men kommunene har fortsatt store utfordringer. Derfor la regjeringen før sommeren fram en kommuneproposisjon for 2013 med den største veksten noen gang. For Akershus er realveksten i frie inntekter anslått til 493 mill. kr for kommunene og 88 mill. kr for fylkeskommunen.

 

Et argument for regjeringsskifte er at forandring fryder. Men det er en kort-

varig glede. Fire nye Høyre-år vil ramme folk i Akershus igjen. Arbeiderpartiets robuste alternativ er da å foretrekke.