Siden både den nylig publiserte analysen og strategien for Nittedal kommunes barnehagesektor berører alle private barnehager, ønsker vi å komme med noen tilbakemeldinger på disse før behandling i kommunestyremøtet mandag 25. juni.

 

Det er flott at kommunen har bedt om en analyse på befolkningsveksten og utarbeideider en strategi for hvordan en skal møte dette, men vi opplever rapporten som litt snever. Den heter «Analyse av barnehagesektoren i Nittedal kommune», men den tar for seg prognoser for tilflytting, behov for nye barnehageplasser, samt kvaliteten i de kommunale barnehagene, som utgjør 1/5 av barnehagene. Det er faktisk over 30 barnehager i Nittedal.

  

Vi ser at en vil få frem at de kommunale barnehagene driftes effektivt og at de driver bra. Men det er ingen analyse av barnehagesektoren i Nittedal som helhet, slik tittelen på rapporten kan gi inntrykk av.

 

Vi vet at de kommunale barnehagene driver godt og kostnadseffektivt, men private barnehager må drive like godt og enda mer kostnadseffektivt med de samme krav til innhold og kvalitet. Vi mottar pr 1. august 2012 kun 92 % i driftstilskudd i forhold til hva det koster å drive de kommunale barnehagene.

  

I forhold til kostnader i kommunale barnehager er ukorrekte tall på pensjonskostnader tatt med i analysen. Det er i budsjettet beregnet en sats på 11 %, men faktiske pensjonskostnader i de kommunale barnehagene har i de siste årene variert mellom 14,3 og 15 %.

  

Det er heller ikke lagt inn riktige pensjonskostnader i årets budsjett for de kommunale barnehagene, fordi kommunen har valgt å fortsette samme praksis i budsjettarbeidet inneværende år.

 

Når det skrives om de private barnehagene i analysen fra Telemarksforskning, er det i en form som vi oppfatter som mistenkeliggjøring. Det snakkes om eierstyring og kontroll av sektoren, og at kommunen  ikke har samme kontroll over sektoren når en stor andel av plassene er i private barnehager.

  

Utfra analysen som er foretatt kan det virke som om private barnehager gjennomfører opptak av barn helt vilkårlig. Private barnehager er i likhet med kommunale barnehager, forpliktet til å oppfylle barnehagelovens § 12. Dette innebærer at alle godkjente barnehager skal samarbeide om opptak.

 

At den enkelte barnehage velger å proritere søsken (født etter 1. september) ved opptak, skal være etterprøvbart og skal fremkomme av den enkelte barnehages vedtekter. For å sikre at barn ikke må bytte barnehage senere og at flerbarnsforeldre må levere barn, hente og forholde seg til flere barnehager, ville det heller vært ønskelig at også kommunale barnehager kunne ha mulighet til å prioritere søsken født etter 1.september.  Analyse burde heller gi et innblikk i at også de kommunale barnehagene og brukerne ville være tjent med dette.

  

For både kommunale og private barnehager er det viktig at en slik analyse gir et riktig bilde av de utfordringene barnehagene har, og ikke – slik som nå – en ensidig fremstilling som gjør at brukere av analysen kan sitte igjen med feil informasjon når det skal fattes så viktige beslutninger.

 

Det er veldig stort fokus på dette med «penger å spare» for kommunen. Det skal jo alltid vurderes å få en mest mulig effektiv drift, men fokuset synes å ligge i hovedsak på dette. Det sies for eksempel lite om hvordan og eventuelt hvilke tiltak som skal iverksettes for å opprettholde samme kvalitet som i dag. Effektiviseres de kommunale barnehagene enda mer, blir det enda mindre tilskudd på de private.

  

Analysen sier at ved å lage egne større enheter og bygge egne barnehager istedenfor å la private utbyggere ta jobben, kan det kanskje føre til en mer effektiv drift. Hvis dokumentasjonen på driften er god nok, så er det slik at de private må tilpasse seg denne finansieringen. Dette kan i neste omgang føre til press på de mindre private barnehagene og sette vårt mangfold av små, mellomstore og store barnehager under press. De klarer rett og slett ikke å drive videre.

 

Det nevnes overdekning av barn i forhold til antall barnehageplasser i Søndre de neste årene. Men det nevnes ikke flere alternativer for å møte dette enn å legge ned Holm barnehage. Det er ikke vurdert alternativer dersom befolkningsprognosen ikke slår til.

  

Det er bra at det kommer en strategiplan, men vi savner en visjonær tenkning rundt barnehagesektoren, utover drift og ytterligere kostnadseffektivitet. En må vite hvor en skal for å komme dit.

  

Kommunen har tatt mål av seg til å ha Norges beste skole. Hva med å ha de beste barnehager også, både kommunale og private? Økonomi og kvalitet henger sammen.

 

Dette innlegget i Varingen tiltredes av daglige ledere og styrere i Maristua barnehage, Fortet naturbarnehage, Tøyenåsen barnehage, Varingskollen barnehage, Sørliveien barnehage, Læringsverkstedet Skytta barnehage, Læringsverkstedet Haugeråsen barnehage, Rotnes FUS kulturbarnehage, Oterstien barnehage, Sinober naturbarnehage, Gnisten barnehage, Holm barnehage, Skyset FUS barnehage, Granstua halvdagsbarnehage, Espira Snurrefjellet barnehage, Hundremeterskogen barnehage, Parken barnehage, Læringsverkstedet Slattum barnehage, Industriveien FUS barnehage, Glittreklinikken barnehage, Solstua barnehage og Steinrøysa barnehage.