Formannskapet har anbefalt Aberdeens forslag til utvidelse av Mosenteret (et påbygg til eksisterende bygg). Varingen slår, på lederplass 23.5.12, fast at dette innebærer et farvel til landsbyideen på Mo. Det ideelle må vike for det kommersielle.

   

Varingen har dessverre rett, men når Varingen legger til at slik måtte det nødvendigvis gå tar Varingen fullstendig feil.

Misvisende

Når Aberdeen får politisk gjennomslag for en løsning som bryter med landsbyidealene, så er Varingens misvisende forklaring; kommuneøkonomien.

Som plansjef i kommunen fra 1992-2000 vet jeg ganske mye om årsakene til at Rotnes sentrum, som ble utviklet 1996-2003, som fysisk sted av de fleste oppfattes om vellykket.

 

Da jeg overtok som plansjef var ett av de store lokalsamfunnstemaene i Nittedal om en skulle utvikle et markant kommunesentrum, og i tilfelle hvor? Konklusjonen ble ja, og plasseringen ble området Dam-rådhuset.

   

At det ble en sentrumsutvikling i Nittedal er utvilsomt Kjell Øybakkens fortjeneste (og hans forbindelser til Hakon- og Profier-gruppen). At det ble Mo (og ikke Nittedal st.) er selvsagt det daværende kommunestyrets ansvar.

   

At sentrum, fysisk sett, ble vellykket kan en takke en meget kompetent plan- og byggesakseksjon i tiden fra 1995 og litt inn på 2000-tallet (Romerikes Blad har eks.vis to ganger kåret Romerikes vakreste tettsted, begge gangene gikk prisen til Rotnes). Seksjonen hadde etter hvert god hjelp av utbyggers arkitekt Are Meinich.

 

Utbyggers første utkast til utbygging av Rotnes sentrum (vi må slutte å bruke det misvisende begrepet Mosenteret, det er i beste fall begrenset til en bygning) lignet ikke mye på resultatet vi ser i dag. Om utbyggerne hadde fått sine opprinnelige forslag godkjent ville Rotnes sentrum i dag bestått av 2 gigantiske bygningskomplekser med svære parkeringsplasser som de dominerende uterommene.

 

Administrasjonens klare krav til utbyggerne, etter å ha vraket forslagene deres, var å utvikle et sentrum etter noen enkle, men velprøvde prinsipper fra gode byer og tettsteder:

   • Bygningene skal møblere stedet og bygningsplasseringen skal danne gateløp.

   • Bygningsmassen skal være oppdelt med attraktive uterom mellom husene.

   • Ørfiskebekken skal gå i dagen som kanal (ikke i rør). Det var nødvendig å rette ut bekkeløpet pga. den altfor snevre avgrensingen kommunestyret hadde satt for sentrumsplanen (avgrenset av rv.4 og skrenten opp til Mo gård). Ideen til å bevare bekken som et miljøelement ble først lansert av Anne Lise Nygård, tidligere og avdød innehaver av Dam vertshus.

   • Byggeskikken skal ta utgangspunkt i den lokale og tradisjonsrike låvearkitekturen i kommunen.

 

I samarbeid med utbygger og arkitekt ga dette svært gode løsninger. Et paradoks, men kanskje helt avgjørende for et vellykket resultat, var at denne prosessen skjedde uten politisk involvering. Politikerne fikk forelagt et utbyggingsforslag som var 90% administrasjonens forslag.

 

Varingen skriver at Aberdeens forslag, med et gigantbygg og alt under ett tak, er et nødvendig kompromiss og en løsning som folk ønsker. Butikker på begge sider av bekken fungerer ikke.

   

Aberdeen har ikke inngått noe kompromiss, og formannskapet har ikke styrt. Forslaget, som er sendt på høring, er prinsipielt og konseptuelt identisk med det forslaget formannskapet avviste i november 2011.

   

Konflikten mellom Aberdeens forslag og landsbyideene er at Aberdeens senterkonsept, med alt under ett tak, bryter med sentrums moderate bygningskonsept og en bevisst bygningsplassering skal danne hyggelige gater og plasser. Den evt negative virkningen butikker på begge sider av kanalen har må ses som midlertidig inntil sentrum utvides.

 

Ideelt sett burde Aberdeens forretningsutvidelse skjedd som nye bygningsvolumer lenger sør i den planlagte kvadraturen. Dette er for tidlig. Det krever omlegging av rv.4. I mellomtiden må sentrum ekspandere.

   

Et fornuftig kompromiss som hadde avveid Aberdeens forretningsmessige ønsker mot en videreføring av det påbegynte sentrumskonseptet og bibeholdt landsbyideene ville vært å kreve utvidelsen som et separat bygg med en hyggelig gate/byrom mellom gammelt og nytt bygg. Dette kravet burde kommunens planadministrasjon ha innstilt på og formannskapet, om de hadde vedtatt det, vist mening med å utsette behandlingen i fjor høst.

 

Folk ønsker Aberdeens forslag, påstår Varingen. Min påstand er at folk må ta det de får. Eller mener Varingen at folk i Lillestrøm og Lørenskog er så forskjellige at noen ønsker Lillestrøms stramme kvadraturby, mens andre ønsker Lørenskogs forvirrende bylandskap?

 

Det er trist at det vellykkede Rotnes sentrum ikke videreutvikles, og at kommunen ikke bruker sin rolle som planmyndighet og sitt ansvar som lokalsamfunnsutvikler. Aberdeen evner ikke å tilpasse seg den lokale situasjonen, men presser gjennom en løsning uavhengig av om de opptrer i Alta, Otta, Oslo eller Nittedal.

 

For stedsutviklingen er Aberdeens utvidede kjøpesenterkonsept like ødeleggende som Maxboetableringen på Bjertnestangen. Formannskapet forsømmer etter min mening sitt ansvar, når de ikke sikrer en bedre lokaltilpasset utvikling, forankret i vedtatte politiske mål for Rotnes tettsted og sentrum.