Stor blir da forundringen når jeg leser hovedtillitsvalgt Ivar Pedersens innlegg i lokalavisen onsdag 30. mai. Her anklager han Varingen for subjektive personangrep mot rektor. Jeg skjønner at han har en jobb å gjøre i forhold til å forsvare sine medlemmer, men det får da være grenser til lojalitet.

 

Stillingen til en rektor er ikke som en vanlig underordnet ansatt på en skole. Rektor er skolens øverste leder og har ansvaret for at samfunnets fremtidige voksne borgere får et trygt og godt miljø å lære i. Dette er sågar klart og tydelig definert i Opplæringsloven. Det å være rektor er en krevende jobb hvor man blir presset fra elever, lærere, foreldre, skoleeier og samfunnet for øvrig.

 

Og slik skal det også være. Det skal stilles store krav om resultater. En rektorjobb skal ikke være et resultat av lang og tro tjeneste i tillegg til noe videreutdanning. De forvalter den største ressursen vi har i samfunnet og plikter å fylle denne rollen på en god måte.

 

Er dette å gå til subjektive angrep på en person? Hvis vi ikke skal adressere rektor i en slik sak, hvem skal da stilles til ansvar? Det at navnet til rektor blir nevnt er nok ikke til å unngå.

 

Må vi akseptere at ungdommene på Li skole mobbes og trakasseres, slik både rektor og Ivar Pedersen langt på vei hevder? Selvsagt ikke, og disse uttalelsene bevitner i høyeste grad at her har man tapt kampen.

 

Jeg er så heldig at to av mine tre barn har gått på en annen ungdomsskole enn Li. Jeg har derfor kunnet sammenligne holdninger og tiltakslyst hos både lærere og ledelse på Tæruddalen i Skedsmo og Li. Forskjellen er skremmende.

 

Jeg fikk en gang en uoppfordret telefon fra en lærer på Tæruddalen som fortalte at de hadde observert en liten uregelmessighet i forhold til plaging og de hadde tatt grep for å få slutt på det. Jeg har en datter som går på Sørumsand videregående som forteller at rektor møter elevene i porten om morgenen og ønsker dem velkommen til skoledagen. Stikkordet er å være proaktiv.

 

En rektor må gå foran og vise vei. Rektor er den øverste lederen på skolen, og hans holdninger og verdier vil gjennomsyre hele skolen etter hvert. Vi som er foreldre og samfunnsborgere har en plikt til å følge opp at dette skjer, og Varingen utfører også sin rolle på en utmerket måte.

 

Spørsmålet blir også om skoleeier Nittedal kommune tar sitt ansvar alvorlig. Dette forholdet er blitt behørig belyst av FAU på Ulverud skole i et leserinnlegg, så jeg skal ikke kommentere utover dette.

 

Et lite tankekors til slutt; Jeg har ved et par anledninger nevnt på Facebook at jeg synes at forholdene på Li er uverdige. Det resulterte ikke i noen respons. Hvis jeg hadde fortalt hva jeg hadde på brødskiva samme morgen, hadde det trolig fått både «Liker» og mottatt kommentarer i fleng.

 

Det er viktig at vi bryr oss om de sakene som har betydning i samfunnet, og ikke lar oss kneble og avspises med tomt snakk av de som har tatt på seg et ansvar.